Etter å ha funnet flyvraket i Nordmarka på vinteren dro vil tilbake på sommeren for å finne flymotoren som visstnok skulle ligge syd for vraket.

I motsetning til forrige gang vi var på tur her var det ganske mye enklere å finne frem denne gangen. Veien frem til stien vi skulle ta av på var kjent og på sommeren var det mye enklere å finne stiene som var dekket av snø på vinteren.

Noen ulemper hadde vi allikevel glemt med varmere klima. Mens vi på vinteren fikk gå for oss selv i uforstyrret natur var det nå fullt av fluer, mygg, maur og ikke minst veps (som stakk Jørn ved første mulighet!). 

På grunn av den ekstreme tørken var vi heldigvis ikke plaget av søle og bekker, så å komme seg frem var veldig enkelt.

Etter en god halvtime kom vi frem til stedet der flymotoren skulle være, 470 meter syd for flyvraket. Uansett hvor mye vi lette og leste beskrivelsen av andre som hadde vært der var den ikke å se noe sted. Etter å lett frem og tilbake i 20 minutter bestemte vi oss derfor for å fortsette til flyvraket og heller håpe på bedre resultater på vei hjem. 

Det var veldig mye lettere å se flyvraket på sommeren, men faktisk ikke like morsomt. Det å grave frem flyvraket fra snøen var veldig spennende, og siden vi ikke fikk fjernet all snøen antok vi at det var større deler av flyet begravet under snøen. På sommeren fikk vi se alt med en gang og det var egentlig litt skuffende. Vinterturen hadde kanskje gitt oss litt urealistisk høye forventninger til hva vi skulle finne når snøen forsvant.

Allikevel fikk vi oss en overraskelse. For ved flyvraket var det nemlig ikke bare én flymotor, men to! Det var derfor ikke så rart at vi ikke hadde funnet den andre flymotoren verken på vinteren eller sommeren tidligere, noen må nemlig ha flyttet den opp til resten av flyvraket. Ikke helt som forventet, men da var iallfall det mysteriet løst. 

Det skulle også være et minnesmerke og kanskje en radiostasjon i nærheten, og vi bestemte oss for å ta turen videre for å finne dette. I motsetning til flyvraket var det veldig godt skiltet og lett å finne.

Selve radiostasjonen var borte, men minnesmerket stod der. Selv om det er fint at noen har satt opp et minnesmerke var det i grunn ikke så mye å se akkurat her. Det var også ganske bratt å komme opp hit, så det er ikke anbefalt å besøke på vinteren. 

Nede ved flyvraket igjen fant vi også noen mindre flydeler et par titalls meter unna som folk hadde funnet og samlet på et fallent tre. Det finnes derfor håp om at det fortsatt kan oppdages små skjulte skatter i dette område i tiden fremover 🙂

Hvordan komme seg dit – sommerversjon

Veibeskrivelse på vinteren finnes her.

Det er enklest å startes ved Movatn stasjon. Det går tog hit og man kan også kjøre, bare pass på å parkere innenfor området som er skiltet til parkering, ellers kommer Bymiljøetaten og gjør livet ditt surt uansett hvor fornuftig du har parkert.

Fra stasjonen følger man veien cirka 500 meter sydover til Rundmyrveien. Herfra følger man veien cirka 650 meter mot en slags snuplass (se etter parkering forbudt-skilt på snuplassen).

Veien splittes og man følger veien videre ned til venstre cirka 70 meter.

I enden av denne veien er noe som ser ut som enda en snuplass. Rett før dette går det en rødmerket sti inn til venstre. Følg denne cirka 50-70 meter og ta til høyre. Det er veldig vanskelig å se stien til høyre, men den går inn rett før en bitteliten bakketopp og når man har gått et par meter inn på stien dukker to små broer av planker opp. Ser du disse er du på rett vei. 

Herfra er det bare å følge stien i retning av flyvraket (nordvest). Vi anbefaler å plotte inn koordinatene til flyvraket på mobiltelefonen og følge stiene som peker i mest mulig riktig retning. 

Flyvraket ligger på venstre side når man kommer opp til området fra Movatn etter cirka 3 km.

Koordinatene til vraket er 60° 02′ 38.3” N, 10° 47′ 34.0″ E