Reisen til Mount Everest Base Camp er en av de flotteste naturopplevelsene i verden, men det er en rekke praktiske ting å være klar over.

Høydesyke er en kjent utfordring for de fleste og har du tenkt å ta turen er nok forslag til pakkeliste søkt opp allerede. Allikevel var det mye som overrasket oss da vi tok turen, så her har vi samlet en liste over det du bør vite før du legger ut på turen.

#1: Lukla er en veldig ustabil flyplass. 

Det nærmest reklameres med at Lukla er en av verdens farligste kommersielle flyplasser. Det få derimot snakker om er hva dette betyr i praksis. Sannsynligheten for å krasje er heldigvis ganske liten selv om den er høyere her enn ved andre flyplasser, men med mindre det er fri sikt og ingen tåke kan ingen fly lette eller lande på flyplassen. Og hvor ligger Lukla? I en tåkedott…

Da vi fløy inn til Lukla hadde flyplassen vært stengt i fem dager på rad og de to dagene etter var den også stengt. Snakk om flaks at det var godt vær den dagen vi dro! På retur var vi derimot ikke like heldige og flyplassen var stengt hele dagen. Vi måtte derfor leie helikopter for å komme oss ned, som kostet en del ekstra. I tillegg ble det ganske fort tomt for helikoptre når 700 mennesker skulle fraktes ned med alternativ transport. Resten av reisefølget måtte derfor springe ned fjellsiden med all bagasjen i en time for å nå en alternativ flyplass (les: gresslette der en bonde hadde malt en «H» på midten) og på veien snublet en av dem og dro fingeren ut av ledd. Hans tur tilbake ble derfor også en medisinsk evakuering og han måtte sitte bakpå en motorsykkel fra fra flyplassen i Kathmandu til sykehuset (som kan sammenliknes med en berg-og-dalbane uten belte) før han ble lappet sammen igjen. Sistnevnte er uten tvil utenom det vanlige, men vær klar over at stengt flyplass er veldig vanlig. 

Hva må man gjøre hvis flyplassen er stengt? Du får refundert flybilletten (vanligvis rundt 150 USD) og må betale mellomlegget for helikopter. I praksis betyr det en utgift på cirka 200-500 USD per person per flytur.

#2: Vannet er drikkbart… ish…

Vannet langs EBC trail er fjellvann og derfor veldig rent. Men fordi det er fullt av jak som bæsjer overalt er det fortsatt ikke helt trygt. Vi brukte vannrensetabeletter som fungerte utmerket og fylte bare opp flaskene mens vi gikk langs veien. Det sparte oss for enormt med penger og er ikke minst mye mer miljøvennlig. Hvis du ikke vil gjøre dette eller hvis du har en mage som er litt ømtålig går det an å kjøpe flaskevann også. Det koster 7-8 kr per liter de fleste steder (I Kathmandu koster det kun én krone!). 

På det siste stoppet før EBC (Gorak Shep) er vannet ikke drikkbart. Her firedobles (!) prisen, så hvis du ikke har problemer med å bære en tyngre ryggsekk så anbefaler vi å handle inn ekstra mye vann på siste stoppet før Gorak Shep for å spare penger. 

#3: Du er ikke alene

Deg, naturen og stillheten, er ikke det veien til EBC? Nei. Selv om det er stille innimellom så er det 700 mennesker som går hit hver dag. Den siste dagen er stien smal og steinete, så forbered deg på å gå i kø. 

#4: Maten er god – og vegetar

Kostholdet i Himalaya er primært vegetarisk. Det selges en rekke kjøttprodukter her, hold deg unna dette! Kjøttet må fraktes opp og dette er ofte gjort veldig uhygienisk og kjøttet er ofte gammelt. Diaré er noe man virkelig ikke vil ha her oppe, så styr unna alt som er av kjøtt. Det samme gjelder også kakene. Det selges sjokoladekaker som ser utrolig gode ut (og det er de nok også!), men mange av disse har stått på utstilling i laaaaaang tid før de blir kjøpt. Dersom du har med deg en guide som kan snakke «ærlig» med bakerne er det mulig å sjekke om det er ferskt, men er du i tvil er det ganske enkelt: styr unna. 

Det positive er at maten er veldig god. På tross av enkle levekår og begrenset med ressurser klarer de å lage smakfull og næringsrik mat. Så lenge du ikke går lei av den da, for absolutt alle lager den samme maten uansett hvor du går. Etter å ha gått til EBC kan du lese denne artikkelen igjen og se om dette høres kjent ut: Sherpa stew, dal bhat, fried noodles, veg fried potatos og momos. Er det ikke urolig hvordan vi gjetter akkurat hva du har spist de to siste ukene?

#5: Opp og ned og opp igjen

Vi trodde man skulle gå oppover til EBC. Det viste seg derimot at det første man gjør i Lukla er å gå 300 høydemeter ned. Deretter går det selvfølgelig opp igjen. Men ruten er mye mer opp og ned enn vi hadde forventet, så ikke tro at når man har nådd toppen så er det bare å tusle ned igjen. Du må gå en hel del opp for å komme ned også…

#6: Kostnaden langs EBC varierer mye

Reiseselskaper og artikler på nettet nevner ofte hvor mye det koster å trekke i Himalaya, men vær klar over at hva du kjøper avgjør prisen i stor grad. Mat er rimelig, du kan få en hel middag for 40 kroner og frokost er enda billigere. Samtidig er brus og godteri nesten like dyrt som hjemme i Norge og man må betale for mange tjenester som er gratis ellers i verden, som varm dusj, strøm og Internett. Bruker du mange av disse tjenestene kan det fort bli en dyr reise, mens hvis du holder deg til å bruke penger på det du trenger kan det bli ganske rimelig. Vi brukte mindre penger som et par til sammen enn flere av de andre i reisefølget brukte hver mange av dagene, så kostnadene er veldig individuelle. Selv om Nepal er et rimelig land er det ikke enkelt å frakte varene helt opp til Himalaya, og dette reflekteres selvfølgelig i prisene.

#7: Internett hele veien

Lyst til å «koble av» og reise ut i naturen? Til vår store overraskelse er det tilgang på Internett så å si hele veien fra Lukla til Mount Everest Base Camp. Det er også det samme selskapet som leverer Internett de fleste stedene, så man kan velge en pakke med en viss datamengde som kan brukes flere dager på rad. Disse pakkene er overraskende godt priset (ved tanke på hvor man befinner seg!) og kan være kjekt å ha for å holde kontakten med omverdenen. Bare husk på at Internett leveres over satellitt, så det går ikke spesielt fort.

#8: Ingen skilt har riktig høyde

Langs veien til Everest Base Camp finnes det mange skilt som sier hvilken høyde du er på og hvor langt det er igjen. Det hadde jo vært flott, hvis det faktisk stemte… Av grunner vi ikke helt forstår er høyden på disse skiltene feil, ofte med over 100 meter! Vi spurte guiden og fikk til svar at skiltene var «laget av folk i Kathmandu som ikke helt vet hva de gjør». Vi mistenker at det også kan være tilfellet at skiltene ble satt opp før nøyaktige GPS-målinger eksisterte. Et definitivt svar har vi dessverre ikke klart å finne…

For å understreke hvor ille disse høydene er: På et kart vi kjøpte (som visstnok skulle være målt med GPS) var høyden på Mount Everest Base Camp oppgitt til to forskjellige verdier – på samme kart! Kartet var veldig fint da, selv om integriteten ble litt betvilt…

#9: Er du dekket av forsikring?

Fordi så å si hele turen foregår over 3000 meter og ikke minst i Himalaya er det mange forsikringsselskaper som definerer dette som «ekstremsport» og dermed ikke dekker det på reiseforsikring. Sjekk derfor nøye på forhånd at du har gyldig reiseforsikring, siden en medisinsk evakuering med helikopter kan bli svindyrt hvis du skulle få høydesyke eller andre problemer. Vi var forsikret gjennom If, og selv om det står i avtalen at reiser til Himalaya ikke var dekket så bekreftet de at reiseforsikringen var gyldig så lenge vi befant oss på et sted der evakuering med helikopter var gyldig. Den forsikringen gjelder altså opp til Mount Everest Base Camp, men ikke lenger. Hvis forsikringen din sier noe liknende er det lurt å dobbeltsjekke hva det faktisk betyr. Det er fullt mulig å kjøpe et ekstra tillegg til reiseforsikringen som dekker «ekstremsport» også hvis den normale reiseforsikringen din ikke dekker det.

#10: Ikke bare for de topptrente

Med en gang «Mount Everest» blir nevnt tror mange at turen kun er for de topptrente og idrettsutøvere. Det er ikke tilfellet. Alle i normal form kan begi seg ut på denne turen, trikset er å gå saaaakte. Noen av de bedre trente sliter faktisk mer fordi de starter hardt og får høydesyke. En i vårt reisefølge fylte 70 år rett etter turen og han kom seg helt opp til EBC og ned igjen! I Peru lærte vi et ordtak som er ganske nyttig for turer i høyden: «Walk like a gentleman and arrive like an old man. Walk like an old man and arrive like a gentleman». Ta det rolig og turen vil gå fint!

#11: Det blir en reise for livet

Sist men ikke minst: Turen til Mount Everest Base Camp byr på utrolige opplevelser. Planlegg godt og vær forberedt, så kan det bli en av de største opplevelsene i ditt liv!