Det har nå gått 43 dager siden vi begynte vår reise vestover rundt kloden. Nå er vi halvveis!

Første stopp var Peru. Her gikk vi Inca Trail  og kom frem til Machu Picchu. For en utsikt! Og ikke minst, vi har spist marsvin! Og da snakker vi ikke marsvinkjøtt, men helstekt marsvin. Den opplevelsen var mildt sagt spesiell… For de som lurer, det smaker som det brune kyllingkjøttet.

Videre gikk turen til LA. Vi hadde i grunn svært lave forhåpninger til denne byen, men for det meste overrasket den positivt. Flyplassen var kanskje det mest skuffende, elendig transport og ubrukelig sikkerhetskontroll, men byen selv var penere enn vi hadde trodd og buss- og metrosystemet fungerte bra. Vi fikk selvfølgelig sett Hollywood-skiltet og ikke minst den knuste stjernen til fremtidige president Trump.

Videre bega vi oss ut på den lengste flyturen vi har hatt noen sinne. 15 timer og 10 minutter i luften i verdens største passasjerfly, Airbus A380. På grunn av den internasjonale datolinjen tilbrakte vi også 3 kalenderdager i lufta. For en tur! Landingen skjedde i Guangzhou i Kina, men vi hadde dessverre ikke tid (eller visum) til å krysse grensen. Vi fikk allikevel drukket en kinesisk cola og sett en haug med kinesere, så litt av Kina har vi da sett, selv om vi ikke kan skrape landet på skrapekartet.

Fra Kina gikk neste fly til Tokyo der vi hadde en natt. Det er ikke mye tid på å utforske et så stort sted, men vi fikk noen førsteinntrykk og ikke minst bekreftet og avkreftet en del av de japanske stereotypene: Togene er effektive, menneskene er høflige, alle kler seg faktisk ikke ut som tegneseriefigurer og ja, kattekafeer eksisterer.

Videre fra Tokyo fløy vi United Airlines’ noe spesielle rute UA155. Denne ble faktisk omtalt av CNN nylig som en av de meste spesielle flyrutene i verden. Destinasjonen var Pohnpei i Mikronesiaføderasjonen for oss. Her tilbragte vi en uke og fikk oppleve et av de minst besøkte landene i verden.

Fra Pohnpei måtte vi fly samme vei tilbake, det finnes ikke så mange alternativer. Vi mellomlandet på Guam og fikk tatt en rask tur innom byen på kvelden. Kort oppsummert: Det er varmt, amerikansk og fullt av koreanere og japanere.

Igjen hadde vi en natt i Tokyo som gikk med til å besøke fiskemarkedet og spise sushi. Omnomnomnom!

Neste stopp: Vietnam. Hele to uker hadde vi i Vietnam og fikk sett en hel del. Innreise gikk til Hanoi der vi fikk møte Sørøst-Asias mopedtrafikk og gatekjøkkenmat. Vi tok også utflukter til Ha Long Bay og Perfume Pagoda. Videre gikk bussen til Hue, en gammel by preget av enorme gravplasser. Regnsesongen kom litt på etterskudd her, så vi ble mildt sagt klissvåte. Det regnet så mye at trappene så ut som fontener og veiene var oversvømt med vann. Kumlokkene som skal fjerne vannet var overfylte og begynte å sprute vann ut i gatene. Kamera mitt, som overlevde 15 minutter i Pohnpeis regnvær (verdens 7. våteste sted) tok til og med kvelden. Heldigvis tørket det og kom til live tre dager senere.

Fra Hue dro vi til Hoi An, en gammel by på UNESCOs verdensarvliste. Her red vi på buffalo, sykler ut på landsbygda og tok en dagstur til nabobyen Da Nang, Vietnams tredje største by.

Videre tok vi buss til Nha Trang. Dette er en kystby og meget populært feriemål for russere. Fordi vi var hvite og ikke snakket vietnamesisk ble vi snakket til på russisk flere ganger fordi de antok at alle som ikke var lokale var russere…

Dalat var neste stopp, 1500 meter oppe i Vietnams fjell. Denne byen var kraftig påbygd under den franske kolonitiden og bærer stort preg av dette. Skogen her er også barskog, som gjorde at byen så utrolig lik ut som en europeisk by. Det kunne vært i Norge. Vi hadde en hel dag på motorsykkeltur her og stoppet blant annet på en kaffeplantasje for å smake verdens dyreste kaffe, kopi luwak.

Siste stopp i Vietnam ble Ho Chi Minh City, eller Saigon som byen fortsatt kalles av mange. Dette skulle egentlig være en kjedelig stor by, men vi synes faktisk den var bedre enn Hanoi. Vi tok også en tur til Cu Chi Tunnels herfra, de kjente tunnelene som ble brukt under Vietnamkrigen. På et lokalt marked fikk vi prøve å spise krokodille og sepiida.

Fra Saigon ble det buss til Kambodsja. Det har nå gått 43 dager og vi befinner oss i Phnom Penh, hovedstaden i landet. Ingen sykdom, diaré eller tyveri hittil, så turen går bra! Vi håper riktignok på litt sol, siden regntiden har preget store deler av tiden i Vietnam. Når vi kommer til Afrika blir nok ikke det noe problem, men vi får krysse fingrene for at vi ikke må vente så lenge.

Tjohei, det er gøy å reise!