Vietnam er et populært turistmål for backpackere, men også et veldig annerledes land fra Norge. Etter å ha reist fra nord til sør har vi erfart både godt og vondt og funnet syv grunner til at du bør dra, eller kanskje reise et annet sted. 

1. Det er billig

De tre utgiftstypene vi har sett vesentlig billigere i Vietnam enn andre steder er mat, transport og overnatting. Hva mer trenger du egentlig? For eksempel kjøpte vi middag på restaurant for under 8 kroner, tok fin nattbuss med soveseter 670 km på natten for 74 kroner og overnattet på hotell med eget rom, eget bad, flaskevann, Internett og frokost inkludert for 78 kroner for to personer. Andre utgiftstyper er ikke like billige, men de typiske reisetingene er billige, og gjør Vietnam til et økonomisk godt reisemål (ekskluderende flybillett!)

Dersom du foretrekker litt kvalitet er det også mulig å finne flotte hoteller vesentlig billigere enn hjemme. Femstjerners hotell kan koste mindre enn en tusenlapp per natt og gode restauranter har også vesentlig bedre priser enn i for eksempel Europa.

2. Mye turistsvindel

Dessverre har mange vietnamesere et forkastelig syn på turisme. Vestlige mennesker har masse penger, derfor skader det ikke å svindle de litt. Slik er holdningen til mange. Tar du for eksempel taxi er det ikke uvanlig at taksameteret er importert fra Kina og teller dobbelt så fort som det skal. Noen avtaler 80 for en tur (som betyr 80000 VND eller 30 kroner), men forlanger 80 USD når man kommer frem. Det finnes tusenvis av slike svindler, ikke bare med taxi, men andre transportmidler, «hjelpsomme» mennesker og alle andre tilfeller der folk ser muligheten til å tjene uærlige penger. Nå skal det sies at mange mennesker i Vietnam er ærlige, snille og hjelpsomme, men det er allikevel nok svindlere til at du ikke kan stole på folk og håpe at alt skal gå bra hvis ikke pris for en tjeneste er avtalt på forhånd.

Basert på det vi har hørt av andre reisende er det ikke uvanlig at restauranteier, bussjåfører og liknende sier på vietnamesisk til andre at de er i ferd med å svindle turister og bruker dette som underholdning. «Jeg serverte de bare halv porsjon, men skal ta dobbelt betalt av normal pris!«. Svindel av turister blir ofte sett på som morsomt, både av svindlere og andre lokale, og vi opplevde også at lokalbefolkningen er med på svindelen. På bussen fikk vi beskjed om å betale 60 000 VND for to personer, mens vi visste at prisen var 40 000. Etter 10 minutter med krangling med bussjåføren gikk han bort til en dame på bussen og lot henne betale. Hun gave 100 000 og fikk igjen 40 000. Bussjåføren viste oss dette som «bevis» på at prisen var 60 000. Vi visste at dette fortsatt var feil, aldri i verden at denne kriminell j#*%& skulle få pengene våre (som selvfølgelig går rett i lommen hans og gir null tilbake til landet). Derfor reiste vi oss, åpnet bussdøren i fart og gav tydelig blikk om at vi var drit lei denne svindelen og skulle av bussen nå. Plutselig var 40 000 en akseptabel pris. Damen som hadde betalt 60 000? Hun fikk tilbake 20 000 umiddelbart, og lo av at de nesten hadde greid å svindle oss. Fy f*%& for en holdning.

Dette problemet opplevde vi som så stort i Vietnam at vi i grunn ikke ønsker å reise tilbake fordi vi ikke ønsker å støtte en kultur som er så forkastelig. Vi er heller ikke de eneste som har opplevd dette. I Thailand returnerer 50 % av turistene til landet senere. Hvor stort er tallet i Vietnam? 5 %. Det vil si at 19 av 20 turister aldri kommer tilbake. Dersom turister aksepterer svindelen kan de holde på så lenge de orker. De eneste måtene å endre dette på er å lese seg opp på alle svindlene på forhånd og nekte å gi etter for dette, samt å styre unna landet til de blir tvunget til å endre praksis for å få turismen tilbake.

3. Maten er kjempegod

Mat er som sagt billig, men den er også veldig god. Selv på hoteller til et par tiere om dagen kan frokosten inneholde nudelsuppe med kjøtt, fersk frukt og salat eller stekte egg (dette er milevis fra den beste maten i Vietnam, men fortsatt langt bedre enn et par brødskiver vi betalte 150 kroner for på Svalbard!). Reiser man på guidet tur med inkludert lunsj er dette ofte en ordentlig god lunsj med masse mat, gjerne 3-5 forskjellige retter servert etter hverandre. På en sykkeltur i Hoi An ble vi gitt lunsj som var inkludert i prisen. Dette var først salat med reker, deretter vårruller, så svinekjøtt og til slutt frukt. I tillegg til dette fikk vi forskjellige sauser, vann og småsnacks til alle rettene.

4. Toaletter er tvilsomme

Som i store deler av verden er toaletter ehh… annerledes… fra Europa. På de fleste hoteller har de toalett som nordmenn er vant til, men papiret kastes fortsatt i søppelbøtte og ikke do. Dette er greit nok, men dersom du reiser litt utenfor byen er doen mest sannsynlig et hull i bakken (kjent som squatty toilet eller squatty potty). Er du heldig finnes det dopapir her, men ikke forvent det. De fleste har også en kurv til å kaste dopapir i, men det skal heller ikke tas for gitt. Siste rengjøringsdag kan nok også oppgis med årstall flere steder. Det finnes mange fine toaletter i Vietnam, men dersom du får panikk hvis du kommer til noe som er langt fra vestlige standarder vil du på et eller annen tidspunkt få en kjedelig erfaring i Vietnam…

5. Transport er superlett – mellom byer

Vietnam er et langt land og krever litt reising for å komme seg rundt. Heldigvis er det drøssevis med busser som kjører mellom de største og mest turistifiserte byene. Du kan nesten alltid finne en buss videre og det finnes en utømmelig mengde turistbyråer som kan bestille buss for deg. Nesten alle hoteller og hosteller ordner også dette, til og med et par restauranter vi besøkte kunne bestille buss og flybilletter. «Jeg skal ha en nudelsuppe og et fly til Hanoi, takk«.

Det er greit å vite at du som regel får en bedre pris ved å bestille billetter direkte på stasjonen. Butikker med «Tourism Office» er i de aller fleste tilfeller kun steder som videreselger turer og legger på et servicegebyr. Noen står derimot for transporten selv, som The Sinh Tourist. Vi reiste masse med de i Vietnam og har veldig positiv erfaring.

Dette gjelder jo å reise fra by til by, men det å komme seg fra gate til gate i samme by er noe helt annet. Majoriteten av menneskene kjører mopeder, og de er over alt. I Hanoi er det 7,5 millioner mennesker og 3 millioner mopeder. Trekk fra antall mennesker som er for unge eller gamle til å kjøre, og antall mopeder per potensielle sjåfør er vanvittig høyt. Problemet er ikke bare at de kjører i gatene, men at de også kjører i feil kjøreretning, kjører på gangfelt og ikke minst parkerer der. Det er umulig å gå på gangfeltene i storbyene og selv om du går i kanten av veien blir du hele tiden møtt av mopeder som kjører opp og ned av gangfeltet. For noen som er vant med siviliserte trafikkregler er dette et vanvittig kaos. At flere ikke dør i trafikken er helt utrolig.

Skal du krysse veien må du i de fleste tilfeller bare gå ut og la mopedene suse forbi både foran å bak. De styrer unna, men kommer aldri til å stoppe for å slippe deg over. I rushtrafikken er dette en meget spesiell opplevelse! Selv om det meste med denne kjøringen er stress, er det ikke til å komme unna at det er en unik opplevelse som gir deg minner for livet!

All denne trafikken betyr jo at du aldri er mer enn et par meter unna en taxi. Det er jo praktisk, gitt at du ikke blir svindlet, som er grunnen til at vi unngikk transport innad i byene så ofte vi kunne…

6. Backpackerifisering

Yes, der fant vi opp et nytt ord. På grunn av prisene er Vietnam er veldig populært reisemål for backpackere. Det gjør det praktisk ved tanke på at alt er veldig reisevennelig, men på de mest kjente destinasjonene er det nesten umulig å få fred fra taxisjåfører, gateselgere og generelt mas og støy. Storbyer som Hanoi og Ho Chi Minh City er litt mer «vannet ut» og gir deg en litt mer normal følelse enn andre byer, men du blir fortsatt jevnlig spurt om hvor du skal (for å gi deg taxitur), om du skal kjøpe noe (ha i tankene at det finnes gateselgere hver eneste meter flere kilometer etter hverandre) og folk som skal gi det «special offer».

Som eksempel besøkte vi byen Hoi An midt mellom Nord- og Sør-Vietnam. Det er en kjempefin by på UNESCOs verdensarvliste som er verdt et besøk, men maset fra lokalbefolkningen var helt forferdelig. Vi kan forstå at folk ønsker å selge ting, men når man høflig har takket nei, da bør de gi seg. Etter hvert fant vi en løsning på dette. De lokale synes kanskje det er morsomt å spøke med at vi kan bli svindlet, vi fant det underholdende å spøke med deres kommunikasjonsproblemer. Hvor skal vi? Til Ho Chi Minh City, selvfølgelig (ble spurt i Nha Trang). Men vi trenger ikke taxi, vi skal gå (for dere som ikke er geografinerder så er denne distansen 434 km og vil i følge Google ta 86 timer å gå uavbrutt). Folk som sa «I have a room» svarte vi etter hvert «Good for you, enjoy it!». Det er selvfølgelig viktig å vært hyggelig når man blir spurt av de lokale, men dersom de ikke gir seg og fortsetter å mase, ha det litt gøy på bekostning av deres forståelse istedenfor å bli sint og oppgitt.

7. Kulturen er annerledes

Denne gangen snakker vi om positiv kultur, ikke svindel! Vietnam ligger mer enn 12 000 km fra Norge og en del ting derfor annerledes. Det kan være for bedre og verre, men for oss var det viktigste at det var annerledes. Det er alltid gøy å komme til et nytt sted og oppleve en ny måte å gjøre noe på som du tok for gitt at det kun var én måte å gjøre på. Noen av opplevelsene vi fikk i Vietnam var:

• Mat på restaurant deles ofte av de i samme gruppe. Når Tora og jeg bestilte hver vår rett fikk vi ekstra asjetter slik at vi kunne ta mat fra begge rettene. Dette virker til og med vanlig å gjøre når man bestiller pizza laget for én person.
• Det er mulig å ha noe som føles som totalt anarki i trafikken uten 100 % dødelighet (27 mennesker dør riktignok i trafikken i Vietnam hver eneste dag, men basert på kjøringen skulle man tro dette tallet var nærmere 90 millioner).
• Mange byer bærer preg av tidligere historie eller spesielle målgrupper fra andre land. Dalat er en by i fjellet rundt 1500 meter over havet, fylt med franske villaer. Nha Trang er en kystby der nesten alle turistene er russiske og svært mange har skilt også på russisk, eller kun på russisk. Fordi vi er hvite og blonde ble vi snakket til på russisk flere ganger fordi folk trodde vi var russere…
• Trekanthatter er ikke en gimmick, det brukes seriøst. Vi vet ikke helt hva det offisielle navnet er på på disse kjegleformede stråhattene, men vi oppdaget fort at store deler av lokalbefolkningen går rundt med disse hattene til daglig.
• Pengene er monopolpenger! Husker du at du hadde en million i spillet Monopol? Vel, vi har fått en barregning på 60 000 og tatt ut tre millioner i minibanken. Valutaen i Vietnam er vietnamesiske dong og er den nest mest verdiløse myntenheten i verden (kun slått av iransk rial). Én krone er verdt cirka 2700 dong, som betyr at vår sinnsyke barregning var på 22 kroner, og millionærtilværelsen ikke var mer enn 1111 kroner i Norge. Du går surr i alle nullene til slutt og mange priser er oppgitt med for eksempel 19, etterfulgt av tre mye mindre nuller. Selv lokalbefolkningen synes myntenheten (som i praksis ikke har mynter!) er tullete. Kan de ikke bare fjerne tre nuller? Uansett, det er artig å oppleve denne inflasjonene, og se tall som for nordmenn virker helt absurde!
• Det er ikke vanlig å gi tips i Vietnam. Det er selvfølgelig ikke sett negativt på å legge igjen ekstra penger, men ikke forventet. Nå er ikke dette annerledes fra Norge, men annerledes fra hva vi forventer når vi reiser til andre land.
• Mange butikker har navn eller plakater på engelsk, men de ansatte snakker ikke alltid engelsk selv. Engelsken på plakatene er også ofte av den artige typen, altså langt fra grammatisk korrekt. Som eksempel hadde fast food-kjeden Lotteria dette slagordet på veggen (skrevet med bokstaver som så ordentlige og dyre ut å produsere, og gav inntrykk av å ha blitt lagt litt arbeid i): Delicious. Any time, any where in Lotteria. Eating fun. What makes you so happy». Forstår noen hva dette betyr?
• Små barn kjører scooter med foreldrene, men har egne barneseter som festes der man vanligvis har beina.

Så til slutt, er Vietnam verdt å reise til? Landet tilbyr mye og dersom du aldri har vært der før kan vi virkelig anbefale å oppleve det. Men etter to uker syntes vi egentlig at vi hadde fått nok. Det er selvfølgelig mer å se enn det vi rakk, men hvorfor reise tilbake når det finnes så mange andre land vi aldri har opplevd?