Nå som vår første jorden rundt-reise nærmer seg kjenner jeg at reiselysten trenger seg på mer og mer. Lommeboken er derimot uenig i at jeg bør ut på reise. Derfor ble det satt av 500 kroner for å reise til Danmark, dette skulle dekke absolutt alle utgifter.

Det hele startet da jeg leste en artikkel på Glimt av verden om Rubjerg Knude, et fyrtårn i Danmark. Som vanlig var en umiddelbare reaksjonen «dit vil jeg!», men til en forandring var dette litt mer oppnåelig uten mye tid eller penger. Fyrtårnet ligger nemlig bare 30 km fra Hirtshals.

En reise koster uansett penger, så utfordringen jeg satte meg selv var å se dette fyrtårnet uten å bruke mer enn 500 kroner på absolutt alle utgifter. Flybilletter kostet over 3000 kroner til Aalborg. På grunn av avstand var kjøring uaktuelt, spesielt når du har en bil som måler bensinforbruk per meter istedenfor kilometer. Svømming var også i overkant optimistisk. Da gjenstod kun ferge.

Et kjapt søk viste meg at det går ferge direkte fra Stavanger til Hirtshals! Dessverre var prisen over 1000 kroner uten bil, som kunne presses ned i 972 kroner hvis jeg ble medlem av lojalitetsprogrammet til fergeselskapet. Uansett måtte jeg i tillegg kjøpe sete om bord for å sove på natten, prisen ble minst 1322 kroner.

Så oppdaget jeg måten å knekke koden på. Fergeselskapet har nemlig total mangel på logikk! Dersom jeg la til sykkel på overfarten falt prisen til 446 kroner, og dette inkluderte soveseter begge veier! Hvordan dette er mulig skjønner jeg fortsatt ikke, men prisen var under 500 og jeg var fornøyd. Billetter ble bestilt, og 54 kroner til overs er kjekt å ha.

Utfart ble fredag kveld og return fra Danmark et døgn senere. På den måten ble all overnatting gjort på fergen og ingen utgifter til hotell nødvendig. Nå gjenstod bare mat, for transport tok jo sykkelen seg av (den var ikke bare med for å spare penger!). I kjent norsk stil ble det smurt lag på lag med brødskiver for å dekke halvannet døgns matforbruk. Oppi sekken gikk mat, kamera, skifttøy, pass og en melkesjokolade. Game on!

Overraskende nok var jeg eneste syklende både til og fra Danmark. Sovesetene om bord var bedre enn flyseter, men langt fra fantastiske. Når det i tillegg er mer enn 40 seter i et rom er man jo dømt til å ha minst én som snorker. Og det bråket. Mye. Men hvem bryr seg vel om søvn når man våkner og skal se et fyrtårn i en ørken – i Danmark!

Fremme i Hirtshals satte jeg energisk i gang syklingen og etter litt kartlesing gikk det til og med i riktig retning. Litt over en time senere ble det en liten pause på Vennebjerg Mølle. Ingen revolusjonerende attraksjon, men artig å se, og det var gratis. Ingen budsjettsprekk enda!

En halvtime etter dette rullet jeg inn på Rubjerg Knude parkering. Herfra var det et par hundre meter å gå på en slags sandsti. Synet som møtte meg var mildt sagt underlig. Området er dekket av grønn lyng, men plutselig stopper alt opp og det er store sanddyner, som hentet rett fra Sahara. Mellom to sanddyner stiger et hvitt, firkantet fyrtårn opp, og rett bak det skrår bakken nesten bratt ned, på en strand fulgt av hav så langt øyet kan se.

Fyrtårnet var originalt etablert med flere bygg rundt seg, men over tid har byggene blitt offer for slitasje fra sanden, i dag finnes bare noen mursteiner og grunnmurer.

Originalt var fyrtårnet bygget mer enn 200 meter fra havet, men over tid har kystlinjer nærmet seg etter hvert som bølgene graver seg inn i sanden. Nå er det bare noen meter som skiller fyrtårnet fra havet og det estimeres at innen 7 år er fyret historie, kanskje tidligere.

Det er gratis inngang til fyrtårnet og etter omtrent 100 trappetrinn og 23 vertikale meter var toppen nådd. Herfra kan man se ut over store deler av Danmark og få med seg det spesielle synet av hav, sand og skog samtidig.

Etter en viktig påfylling av melkesjokolade gikk turen videre, rettere sagt tilbake, men med et par stopp på veien. Først ut var Rubjerg Gamle Kirke, en (tidligere) kirke som er i ferd med å lide samme skjebne som fyret. Selve kirken er flyttet, men en sti, noen monumenter og gravstøtter står fortsatt igjen. Her er deler av området sperret av på grunn av rasfare, om noen år er nok hele området borte.

Et område som fortsatt er trygt, og vil holde seg sånn i lang tid fremover, er Lønstrup Mølle. Det er en gammel mølle som har blitt gjort om til en bolig. Selv om selve møllebladene falt av på 90-tallet er det fortsatt ingen tvil om hva dette bygget var. Dette er i grunn ingen stor severdighet, men siden det var på veien tilbake, hvorfor ikke ta en titt? Gratis er det også å se på!

Herfra er det omtrent 22 km til Hirtshals. Etter litt research viste det seg at det finnes en sykkelsti langs kysten, Danmarks nationale cyckelrute 1 (Vestkystruten), som den heter, og går hele veien fra Rudbøl til Skagen. Den er litt lenger enn sykkeltraseen langs veien, men til gjengjeld ser man mer natur og kyst, og ikke minst en «Drive in exhibition», en drive through-utstilling for sykkel. Dessverre er det også mer grus og sandvei, som betyr at det er mye tyngre å sykle her enn på asfalt. Derfor vil jeg anbefale å ta denne ruten på vei til Rubjerg Knude når motivasjonen er på topp, og returnere langs veien når man bare vil komme seg tilbake.

Etter litt motivasjonspåfyll (melkesjokolade) passerte jeg byskillet til Hirtshals og rullet inn på siste stopp før fergekaien: Hirtshals Fyr og Bunkermuseet. Begge severdighetene ligger mer eller mindre rundt hverandre og kan sees samtidig. Inngang til fyrtårnet koster 20 danske kroner, det hadde jeg faktisk råd til! Dessverre var det mangel på mynter og fyret ble derfor kun observert fra bakkenivå. Bunkermuseet er en rekke bunkere og forsvarsanlegg langs kyststripen. Ingen av serverdighetene er veldig spesielle, men utsikten herfra er fin og det er alltid greit å få med seg.

Til slutt rullet jeg ombord på fergen og vendte tilbake til Stavanger. I løpet av helgen hadde det kun gått med 446 kroner. Medregnet mat hjemmefra (som uansett hadde blitt spist) var totalen fortsatt under 500 kroner. Rubjerg Knude er et veldig spesielt syn jeg kan anbefale alle å se. Med ferger fra både Bergen, Stavanger, Langesund og Larvik er det relativt lett for de fleste langs Sør-Norges kyst å komme seg hit. Se det nå, om noen år er det historie!

Praktisk

Sykkel i Danmark

Danmark er et veldig sykkevennelig land, men det er et par regler det er greit å være klar over:

• Det er ikke lov å sykle på gangfelt, sykkelfelt skal alltid brukes hvis tilgjengelig, ellers skal man ligge til høyre i veien.
• Sykkel skal være utstyrt med: Ringeklokke; hvit reflex foran, rød bak og gule på hjulene og pedalene; to uavhengige bremsesystemer; hvitt eller gult lys foran og rødt bak mellom solnedgang og -oppgang.
• Det er ikke lov å snakke i mobiltelefon når man sykler.
• Hjelm er ikke påbudt, men anbefalt.

Danmarks nationale cykelrute 1 kan du finne her.

Kjekt å ha med

• Pass: Schengen-avtalen fungerer i praksis ikke lenger, og nordmenn kan bli nektet innreise til Norge uten legitimasjon. Ta det med for å være sikker.
• «Dekkfiks»/dekkskum: Får liv i et punktert dekk midlertidig. Mye enklere enn å lappe ved punktering, men kun en midlertidig løsning.
• Batteripakke: Lademuligheter er det få av, så det er greit å kunne lade mobiltelefon og kamera.
• Ekstra klær: Selv på en kort tur er det greit å ha med litt ekstra klær hvis det skulle begynne å regne.
• Solkrem: Det er lett å bli solbrente når man er ute hele dagen.
• Melkesjokolade: Hallo, denne er da innlysende!