Hue er en liten by midt i Vietnam med svært mange flotte bygg og gravsteder. Vi knipset bilder til kamera ikke orket mer!
Det å ta bilder til kamera ikke orket mer er ingen overdrivelse. Regnsesongen kom litt forsinket til Vietnam og vi fikk se slutten på den. Den var våt. Veldig våt.
Etter min mening er kamera et verktøy for å ta bilder, og dersom det er for dårlig vær til at du vil ta frem kamera, da får du jo ingen bilder uansett. Min kjære D7000 ble derfor med ut i Vietnams regnsesong, noe som kanskje ikke var verdens beste idé. Samtidig har den jo vært med på mye verre ting tidligere: Gjentatte regnskurer i Stavanger, sjøsprøyt og minusgrader på Svalbard og ikke minst gjenglemt et kvarter i regnet på Pohnpei, verdens 7. våteste sted. Allikevel var det Hue som skulle ta knekken på kameraet, men før kamera tok kvelden rakk vi heldigvis å få ut bildene.
Tilbake til Hue! Det er som sagt en by i Vietnam og uttales omtrent som «huey», eller som å si «hey» med en ekstra u i midten. Det uttales derimot ikke som det engelske ordet som staves likt, selv om det gav inspirasjon til tittelen til denne artikkelen som vi med litt geeky fotografihumor synes var veldig morsomt.
Byens høydepunkt er et stort område omringet av vollgraver kalt Imperial Citadel. Her regjerte keiseren i Vietnam frem til Ho Chi Minh tok makten. Det var vanlig å bygge gravsteder til seg selv som keiser, men i motsetning til de gravstedene vi er vant til skulle de i Vietnam være et sted å bo etter døden. Derfor er gravstedene enorme palasser og flotte bygninger. For å toppe det var Vietnam i perioder underlagt Frankrike, og keiserne hadde ikke så mange bedre ting å gjøre enn å bygge sine gravplasser. For å sitere Wikivoyage: «[...] when the emperors had been reduced to figureheads under French colonial rule and had little else to do than build themselves elaborate tombs«.
Blant alle gravplassene er to av de mest kjente tilhørende keiserne Minh Mang og Khai Dinh.
Førstnevnte er en fantastisk kombinasjon av store dammer og bygninger som strekker seg gjennom dem.
Det andre gravstedet, til Khai Dinh, har ingen dammer, selv om noen midlertidige ble dannet av regnvannet mens vi var der… Fordi kameraet sluttet å fungere etter hvert ble det dessverre ikke så mange bilder derfra.
Tre dager med tørking senere har kamera kommer til live igjen! Noen knapper er litt trege, men ellers er alt bra. Fra nå av skal jeg behandle kameraet fint!
Aww, man! Det er jo vått igjen allerede jo…
Helt til slutt en liten morsom hyperlapse vi laget i Imperial Citadel, i farger til forandring!
Kjedelig med kamera som sluttet å fungere, men bra det livnet til igjen etter noen dager! Jeg reiser som regel (eller kanskje faktisk alltid) med både speilreflekskamera og et lite kompaktkamera som er så vanntett at det kan brukes under vann. Innmari praktisk, synes jeg, både fordi jeg kan bruke det lille kameraet når det regner, spruter vann eller føyker sand rundt meg (av erfaring vet jeg at vind, sand og speilreflekskamera er en innmari dårlig kombinasjon) og fordi det ikke er alltid jeg vil flashe det fancy kameraet for omverdenen.
Ja, ble litt stressa. Kan jo plukke opp et nytt kamera på finn.no for ned i 2500 kroner, så jeg har aldri vært så bekymret, men så kom jeg jo på at det ikke er tilfelle nå som jeg er i Sørøst-Asia… Har vurdert et alternativt kompaktkamera, men et kamera som er billig nok til å være verdt det er som regel ikke av super kvalitet. Har en GoPro som blir med (nå med RAW-support, weee!), og den tåler jo mer enn nok vann. Dessverre er linsen veeeeeldig fish eye og passer sjeldent til bilder som de i dette innlegget. Allikevel må jeg si at Nikons «weather sealing» fungerer overraskende bra. Har nå lært at knappene og skjermen er et av de svakere punktene (hold objektivet ned for å beskytte det, som resulterte i en veldig eksponert bakside av kameraet i regnet), så i fremtiden skal jeg prøve å vært litt snillere med det.
Pingback: Reiseopplevelser utenom det vanlige – Bilivoka