I løpet av vår jorden rundt-reise ønsket vi å besøke minst ett sted som ikke er fylt med turister. Destinasjonen ble Pohnpei i Mikronesiaføderasjonen, som er det rareste landet vi noen sinne har besøkt.

Da vi skulle bestille reise hit, sa vi at vi ønsket å fly til Pohnpei. Svaret fra reiseselskapet var «Pompeii i Italia?». Nei, vi skal til Stillehavet. Slik er reaksjonen vi har fått fra de fleste. Ingen har hørt om Pohnpei, og svært mange er ikke klar over at FSM (Federated States of Micronesia) er et land. Det er jo ikke så rart heller, det bor kun 106 000 mennesker i landet, som ligger i Stillehavet, cirka 3 timer med fly øst for Guam.

Hovedstaden er Palikir, som ligger på samme øy som vi reiser til, Pohnpei. Merkelig nok er derimot ikke Palikir den største byen, faktisk er den langt fra størst. Da FSM skulle bygge de nye offisielle byggene en hovedstad trenger, ble det bestemt at de skulle lage en helt ny by for dette. Byggene ble satt opp, men ikke mye annet. Derfor bor det kun 4645 mennesker i hovedstaden, og det finnes svært få butikker og annet her. Vi gjetter at dette er den eneste hovedstaden i verden uten en bank eller minibank!

Så, hvor mange turister besøker FSM hvert år? Cirka 26 000. Til sammenlikning reiser cirka 35 000 turister til Nord Korea hvert år… Majoriteten av disse turistene besøker Chuuk, en av de andre øyene i FSM, på grunn av de gode mulighetene for å dykke og surfe. Mengden turister som besøker Pohnpei er derfor veldig liten. Vi spør på turistinformasjonen om hvor mange turister som er innom hvert år, og får til svar «tusen og noe». Sjefen for turistinformasjonen nevner også at vi er det første norske paret hun har sett siden søsteren og svogeren (som hadde norsk familie) reiste hit – for mange år siden…

Så, hvorfor i all verden skal man reise til et slikt sted? For det første får man en helt genuin opplevelse uten å bli maset på av gateselgere, reisebyråer som skal gi deg «special offer» og alt annet som følger med land med mye turisme. Det er heller ikke kø for å komme inn på noen turistattraksjoner, og skal du på stranden kan du få en hel øy for deg selv!

Pohnpei er også en helt utrolig grønn øy. Absolutt alt er grønt her! Selv i øyens største by, Kolonia, vokser det trær og planter mellom de fleste husene og fra luften ser hele øyen ut som en stor grønn dott. Det finnes også en rekke fossefall, historiske steder fra andre verdenskrig og en utrolig ruinby her.

Menneskene i Pohnpei må også nevnes. Vi har aldri opplevd en gjestmildhet som dette før. I en butikk spør vi om de kan forklare veien til turistinformasjonen. Vi får en forklaring, men mannen tilbyr også å kjøre oss dit. Han stenger deretter butikken sin for å kjøre oss til turistinformasjonen helt gratis. Slik er de aller fleste menneskene her, glade for å hjelpe og ikke interessert i å gjøre det for å tjene penger.

Mye er annerledes

Mangel på turisme er rart i seg selv, men det er også så mye annet rart på Pohnpei. Bilene kjører på høyre side av vegen, men de fleste bilene er importert fra Japan og har defor førersetet på høyre side. Den ene hovedveien som finnes på øya er full av hull, som gjør at det er ganske vanlig å kjøre på feil side av veien dersom den siden er i bedre stand. Når man møter trafikk er det bare å kaste seg over på riktig side og håpe at motgående trafikk senker farten. Naturlige fartsdempere finnes også i form av hunder, griser og haner. De går fritt rundt på veien og man må alltid passe på, for de flytter seg sjeldent.

Det meste av land på Pohnpei er privateid, som betyr at for å gå til noe spennende må man som regel krysse privat eiendom. Det koster vanligvis 2-3 dollar, som i praksis fungerer som inngangspenger til turistattraksjoner. Noen steder må man også krysse flere eiendommer for å komme frem, og må da betale til forskjellige hus. Da vi skulle besøke Nan Madol, en gammel ruinby, gav vi pengene våre til datteren til en av de fem kongene på øyen!

Fantastisk natur

Både over og under vann er naturen helt fantastisk i FSM. Det finnes blant annet Stingray og Manta ray her, samt haier.

Én dag vi var ute og snorklet passerte vi en «cleaning station» for Manta rays og fikk se en selv. Det var også noen dykkere med oss som så tre Whitetip reef sharks, men de var for langt under overflaten til at vi kunne se dem. Mens vi kjørte båt fikk vi også se Stingrays som svømte rundt.

Fredelig, men ikke helt trygt

Et øysamfunn med 34000 innbyggere har ikke store problemer med kriminalitet og tyveri. Alle kjenner alle og alle er snille og greie med hverandre. Allikevel er lovverket litt mer rådgivende enn absolutt i praksis, spesielt på lørdag kveld. Skal du til baren? Ta bilen da vel. Skal du hjem fra baren? Det er jo synd å la bilen stå igjen… Vi kommer kjørende fra Palikir lørdag kveld og havner bak en bil som kjører supersakte, nesten i gangfart. Dagen etter spør vi leiebilselskapet hva dette var og får forklart at den lokale beroligende drikken sakau blir konsumert i store kvanta og gjør kjøring… ehhh… utfordrende. Det er derfor ikke anbefalt å gå langs veien på kvelden i mørket da noen av sjåførene kan vingle ganske mye.

Heldigvis er dette det eneste vi har sett av skumle hendelser og får inntrykket av at Pohnpei generelt er et veldig trygt sted.

Langt å reise

Én av grunnene til at så få mennesker besøker FSM er beliggenhet. Vi reiste fra Lima i Peru og skulle fly til Pohnpei i FSM. Får å komme dit måtte vi fly denne ruten: Lima – Los Angeles – Guangzhou – Tokyo – Guam – Chuuk – Pohnpei. Søker man opp flybilletter fra Norge sier faktisk Skyscanner at det ikke finnes flybilletter. Det går også kun ett fly annenhver dag hit i hver retning, så man må virkelig ikke komme for sent til flyet! Flyprisene er også latterlig høye fordi United Airlines har monopol på flyreiser hit fra Guam og Honolulu.

Etter en uke i paradis må vi dessverre reise videre. På rullebanen (som dekker hele øyen den er på) letter flyet, det blir blått under føttene våre og den grønne dotten Pohnpei forsvinner i horisonten.