Du trenger ikke reise til Afrika for å dra på safari. Vi tok turen til Dovre for å oppleve moskus på nært hold.

Å bo i Stavanger gjør at du glemmer enkelte ting om Norge – som snø. Vi pakket derfor bilen og tenkte ikke så mye over at påsken i Norge i stor grad betyr snø og vinterstengte veier. Etter mye omkjøring og en plutselig åpenbaring om at Dovre er fylt med snø i påsken kom vi til slutt frem til Dovrefjellet.

Flaksen var heldigvis i ferd med å snu. Snøen var hardpakket og lett å gå på. I tillegg hadde det akkurat begynt å smelte litt, som betydde at moskusen sannsynligvis oppholdt seg i lavere terreng og nærmere veien der gress og planter stakk frem fra snøen.

Denne teorien viste seg å stemme veldig bra. Etter å ha gått ut av bilen og beveget oss i mindre enn to minutter dukket de aller første moskusene opp. Ikke bare det, men de var også utrolig nærme. Man skal holde minst 200 meter avstand til moskus, men akkurat der stien inn i nasjonalparken begynner er det et piggtrådgjerde som skiller, og ikke minst skjermer, folk fra den andre siden.

Og akkurat der lå moskusen på bare 70 meters avstand og slappet av. Vi beveget oss selvfølgelig ikke nærmere, men trakk oss stille vekk og videre innover fjellet.

Selv om vi egentlig hadde opplevd det vi kom for å se var det litt kjedelig å ha et gjerde i bakgrunnen på bildene. Moskusene er helt ville, men det var jo litt kjedelig at de absolutt skulle tusle opp til et gjerde. Derfor gikk turen videre innover vidda på utkikk etter flere dyr.

Igjen var virkelig flaksen på vår side og 20 minutter senere ser Tora noe som ser ut som tre nye dyr litt over 1 km unna. De så ut som små steiner, men steiner som flyttet på seg virket usannsynlig og vi gikk nærmer for å se bedre.

Joda, det var moskus, og vi gikk så nært det var lov og trygt. Fordi bakken var så kald og luften varm var det kraftig varmeforvrengning i luften som fullstendig ødela skarpheten i bildene. Å komme nært var derfor kritisk.

De tre moskusene så ut til å nyte en rolig livsstil: Spise gress og tusle rundt på vidda.

Etter det andre møtet med moskus var det på tide med litt lunsj sjokolade. Nasjonalparken er et flott sted og ikke bare for moskus, men også for å nyte livet utendørs generelt.

På vei tilbake fant vi noen spesielle spor i snøen. Vi synes det liknet mest på spor fra en liten bjørn, men ante ikke om det faktisk er bjørn i området og om det er slik sporene ser ut.

Videre på vei tilbake lå fortsatt de første moskusene ved jernbanen og vi fikk tatt noen flere bilder til av de.

Å møte slike ville dyr var en stor opplevelse og det er definitivt ikke siste gangen turen går til Dovre.

Slik finner du moskus på Dovre

Moskus er ville dyr, men helt tilfeldig er det ikke hvor de går. Størst sannsynlighet er det for å se moskus hvis du blir med på en moskussafari. Et av selskapene på Dovre reklamerer med at de i løpet av de siste 10 årene kun har hatt én safari der de ikke så moskus. Guidene snakker sammen og har for det meste god peiling på hvor dyrene beveger seg fra dag til dag.

Ønsker du derimot å spare litt penger eller få en opplevelse for deg selv uten mange andre turister er det fullt mulig å gjøre som vi gjorde og bevege seg opp på Dovrefjellet selv. Grisungknatten, Hjerkinn og Kongsvold Fjeldstue er steder moskusen liker seg. Selv gikk vi fra Kongsvold Fjeldstue og fulgte stien herfra innover fjellet.

Viktigst av alt er det kanskje å snakke med andre i området. Guidene er nok ikke de mest positive til å dele informasjon da de lever av at folk ikke finner moskus på egenhånd, men andre turgåere og folk på campingplasser og overnattingssteder er som regel veldig hjelpsomme.

Har du sett moskus eller lyst til å oppleve møte med dem selv? Legg igjen en kommentar.