Et stort stykke norsk historie var antatt tapt for alltid, helt til historiebøkene måtte skrives om høsten 2017. Nå har vi tatt turen ned i den berømte tungtvannskjelleren.

Det er natt til 28. februar 1943. I den lille industribyen Rjukan er det kaldt og stille. Men det er i ferd med å endre seg. Elleve nordmenn med mer mot i brystet enn de fleste klatrer opp den isfylte fjellsiden mot Norsk Hydros hydrogenfabrikk på Vemork. Målet er kjelleren på hydrogenfabrikken, her står nemlig utstyret som fremstiller tungtvann.

Under andre verdenskrig tilspisset kampen om utvikling av atomvåpen seg og det ble oppdaget at tungtvann var en viktig del av denne prosessen. Å hindre tyskerne tilgang på tungtvann var derfor en prioritet.

Døren til fabrikken skulle være ulåst, men slik var det ikke og nordmennene måtte ta seg inn via en sjakt for kabler og rør. Sprengladninger ble plassert, og selv om sabotørene kanskje ikke var klar over det selv, var de i ferd med å skrive seg inn i historiebøkene med et stort smell. Om tyskerne faktisk hadde klart å fremstille atomvåpen dersom fabrikken ikke hadde blitt sabotert strides ekspertene om, men historien hadde definitivt fått en dramatisk endring hvis det var tilfellet.

Fabrikken ble bygget opp igjen og fortsatte produksjon noen måneder senere. De allierte sendte da bombefly over Vemork der to bomber traff hydrogenfabrikken. Dette stoppet igjen produksjonen, men nok en gang var det mulig å reparere det.

Krigen tok slutt og fabrikken sto oppreist til 1977. Da skulle den igjen kjenne dynamittens vrede, men ikke av allierte bombefly eller norske motstandshelter. Denne gangen var det for å rive bygningen, og med hjelp av sprengstoff falt det 40 meter høye bygget mot grunnen.

Og det var slutten på fabrikken, eller var det dét?

Det var mistanke om at den berømte tungtvannskjelleren fortsatt var intakt under bakken og høsten 2017 startet utgravinger. Kort tid senere kom bekreftelsen: Tungtvannskjelleren lever fortsatt!

Siden den gang har arkeologiske utgravninger pågått og Norsk industriarbeidermuseum har nå åpnet for guidede turer ned i kjelleren. I likhet med de 11 sabotørene er det bare 11 mennesker som guides ned av gangen.

Hjelm og refleksvest må på før vi går ned fra kraftstasjonen til noe som minner om en byggeplass. Høye stålgjerder omringer området med betong og armeringsjern stående i de rareste vinkler.

Vel inne på området åpnes en midlertidig dør og bak denne åpner det seg en slitt, men intakt kjeller.

Et par områder har rast sammen, men det meste er fortsatt slik det ble forlatt i 1977 og ikke minst under krigen. Den trange sjakten sabotørene krøp gjennom og rommet som inneholdt tungtvannsapparatene står fortsatt der.

Synet på vern av historiske minner har heldigvis forbedret seg siden 70-tallet. I 2015 ble kraftstasjonen og områdene rundt relatert til andre verdenskrig fredet av Riksantikvaren og industriområdene på Rjukan og Notodden er nå på UNESCOs verdensarvliste. Denne gangen får tungtvannskjelleren kanskje stå i fred.