Verdens største innlandsdelta er som å være i en dyrepark der gjerder, turister og kø er fjernet.
Okavango-deltaet er… ehm… et delta. Altså et elveutløp der elven sprer seg ut til den forsvinner, vanligvis i havet. Men i noen tilfeller skjer dette også på land, kjent som et innlandsdelta. Okavango-deltaet er det største i verden av denne typen. Permanent er deltaet 6000 kvadratkilometer, som i seg selv er veldig stort. Men i regnsesongen utvider det seg til 18 000 kvadratkilometer.
Deltaet består av både elver, våtmarker og tørt land. Mer interessant er der derimot at deltaet er hjem til mange dyr. Virkelig mange!
Vi begynner vår ferd i det som kalles Pan Handle. Elven med deltaet ser nemlig ut som en stekepanne fra luften, og Pan Handle er den siste delen av Okavango-elven før selve deltaet begynner. Herfra kjører vi 53 km i båt langs elven mot senter av deltaet. Turen tar nesten 3 timer, men er langt fra kjedelig. Det er mange fugler her, blant annet ørner, pelikaner og marabustork. Sistnevnte er for nordmenn kanskje mest kjent for å være fuglen på Freias melkesjokolade. En ekte sjokoladefugl!
Mens vi kjører nedover elven får vi også se krokodiller som ligger ved elvebredden. De forsvinner raskt ned i vannet når vi kommer, men etter å ha lært at de liker å oppholde deg på sandbankene står vi klare og rekker å ta et par bilder før de forsvinner ned i vannet når vi nærmer oss en.
Flodhester finnes også i deltaet og et par dukker opp mens vi kjører nedover.
Etter nesten 3 timer når vi frem til overnattingsstedet, en øy med telt, et par små bygninger og ikke mye annet. Ingen strøm, ingen Internett og mye natur. Vi får også en liten sikkerhetsbrief. Det er lov å gå fra teltet til do og fra teltet til bygningen der vi spiser mat. Alt annet er steder vi skal holde oss unna. Grunnen er ganske enkel: Listen over dyr som kan forkorte vår levetid er veldig lang: krokodiller, elefanter, flodhester, løver, slanger, you name it. Vi får også beskjed om å lyse foran oss når vi går på kvelden i tilfelle det er slanger der. Blir du bitt av en sort mamba ligger du nemlig dårlig an. Heldigvis oppmuntrer guiden oss og sier: «Hvis du blir bitt kommer du sikkert ikke til å dø. Vi setter bare på en tourniquet og så er det faktisk en liten sjanse for at du overlever. Gitt at du ble bitt i armene eller bena». Videre legger han til at selv om vi skal lyse for slanger så må vi aldri aldri lyse på en flodhest eller ta bilde av dem med blitz. Da blir de sure og løper rett mot lyset. Og da gjelder det å være et annet sted enn der du var for et par sekunder siden, ellers er du ferdig. Bushmennene i deltaet er ikke akkurat flinke til å fortelle beroligende godnatthistorier…
Neste morgen skal vi ut og gå i områdene vi ikke får lov til å være i alene. Heldigvis har vi med oss en guide. Igjen får vi en sikkerhetsbrief. Denne er enkel, men ikke akkurat betryggende. «Hvis jeg sier at du ikke skal løpe, så må du ikke løpe. Selv om en diger elefant kommer løpende mot deg, må du stå helt stille og ikke stikke av. Men hvis jeg sier løp, LØP!» Hva i all verden kan gå galt med en så vanntett plan?
50 meter inn i skogen ser vi vårt første dyr: en stor elefant. Den står et stykke unna og vi går videre uten å forstyrre den. Vi skal padle i kanoer, eller mekoroer som den lokale kanotypen heter, til en annen øy. På vei dit får vi øye på en flodhest som slapper av i vannet. Den er ikke helt fornøyd med at vi padler inn i området sitt, og plasker i vannet og åpnet munn. Det er jo vi glade for, for det gir oss noen fantastiske bilder, men vi må etter hvert trekke oss unna når flodhesten begynner å komme nærmere.
Tilbake på land på den neste øyen ser vi diverse dyr som vortesvin og kudu, men mer interessant var en stor elefant et par hundre meter fra oss. Vi kom ganske nært på og fikk gode bilder, men plutselig ser den rett mot oss. Guiden vår sier «Stå stille!» og vi trenger ikke den beskjeden to ganger. I noen intense sekunder venter vi på hva som skjer, heldigvis bestemmer elefanten seg for å tusle videre i en annen retning.
Som siste del av vår tur til deltaet har vi leid et småfly som skal ta oss på en times flytur over deltaet. Dette gir et helt annet perspektiv på ting og er noe vi virkelig kan anbefale. Oppe i luften lærer vi fort at flyfotografering er utrolig vanskelig, men greier å få tatt noen halvveis OK bilder av dyrene. I tillegg får vi oversiktsbilder av deltaet som man ikke kan få på bakkenivå.
Oppe i luften ser vi løver, elefanter, et vortesvin, giraffer, flodhester og ikke minst bøfler, det siste dyret vi manglet å se for å fullføre Afrikas fem store. Mission accomplished!
Flotte bilder! Da jeg var i Okavangodeltaet, padlet vi i mokoro i noen timer for å komme ut til en øde øy hvor teltene våre ble slått opp, og toalettet var et hull vi gravde i bakken. Der bodde vi i to netter, og på dagtid var vi ute på forskjellige turer for å se dyr. En av mine favorittreiseopplevelser!
Takk! Det var veldig greit å bo i litt mer permanente telt og ha en do som stakk opp av bakken fremfor ned :p Men uansett hvordan man overnatter så er man jo nesten garantert en fantastisk naturopplevelse!
Spennende lesing og flotte bilder! Det hørtes litt skummelt ut med enkelte av dyremøtene da, og ikke minst historiene dere ble fortalt, haha. Dette området har jeg drømt om å oppleve selv så lenge, og det ser ut til at det kanskje blir realitet nå før jul. Jeg krysser fingrene, og håper jeg får en like fin opplevelse som dere. 😀
Ja, vi ble litt småskeptiske et par ganger :p Men opplegget var veldig profesjonelt og vi fikk følelsen av at det ikke ble tatt noen unødvendige sjanser, selv om det selvfølgelig er noen farer det ikke er så lett å eliminere. God tur, håper du får tatt turen før jul, det er jo helt utrolig der! I tillegg er det jo mange fine steder i nærheten, Namibia er et av våre favorittsteder der vi så utrolig mye flott også 😀
Høres bra ut! 😀 Pga vær og økonomi utsetter jeg turen til februar/mars. Tenker en rundreise gjennom blant annet Sør-Afrika, Namibia og Botswana, så det blir både tidkrevende og dyrt. 😉 Dessuten er det jo alltid gøy å ha noe å se fram mot!
Det høres ut som en veldig fin tur. Vi reiste gjennom de samme landene, pluss Zimbabwe (og så hadde vi et par timer i Zambia for å se Vic Falls fra andre siden). Hvis du ikke har bestemt deg for reisen enda, så kan jeg virkelig anbefale Drifters som vi reiste med. Turen vi hadde var denne: https://www.drifters.co.za/tours-and-lodges/24-day-cape-town-via-victoria-falls-to-jhb-camping/
Så fine bilder! Høres ut som en flott reiseopplevelse 🙂
/Mette
Takk! 🙂
Pingback: Reiseåret 2017 – Bilivoka