I Vietnams fjell langt unna både vei og byer ligger et kompleks av buddhistiske templer. Et av templene ligger i en grotte i fjellet!

Å komme seg til Perfume Pagoda krever litt forskjellig transport. Fra Hanoi er det først to timer å kjøre. Deretter må man reise opp elven, som tar cirka en time med robåt. Til slutt er det en 40 minutters gåtur for å nå frem til det mest kjente tempelet. Siste del av turen kan erstattes med kabelvogner for bedre utsikt.

I februar og de påfølgende to månedene er det en stor festival her og 1,5 millioner mennesker besøker stedet. Tidligere år har det vært opp til 30 000 besøkende om dagen! Nå ser det derimot nesten helt forlatt ut og det kan ikke være mer enn noen titalls turister til stede. Mens robåten tar oss oppover elven glir vi forbi noe som likner graver i vannkanten. I følge feng shui er det visstnok bra for energien din å bli gravlagt så nært vannet som mulig når du er vokst opp i fjellet, og gravstøtter og graver finnes derfor helt ut i vannkanten.

Ved ankomst ved tempelkomplekset går vi gjennom et køsystem. Det er tydelig dimensjonert for mange mennesker, men er nå helt forlatt og står åpent. Selv om dette blir veldig folksomt om to måneder får vi en liten følelse av å være i en forlatt spøkelsesby.

Første stopp er en pagoda ved navn Giai Oan Pagoda der en munk tusler rundt og tørker aske av røkelsespinnene. Må gudene vite (bokstavlig talt!) om dette er hva han fordriver dagen ved. Han er også veldig opptatt av at vi ikke skal sitte på elefantstatuene utenfor pagodaen, på tross av at de er designet som perfekte stoler akkurat der man må ta av seg skoene…

Pagodaen er pyntet innvending og har en rekke statuer av Buddha. Det er stille her nå, men er par mennesker har kommer for å be. Utenfor pagodaen er det en rekke bygninger, skulpturer og monumenter, samt mange små vann og dammer med fisk i. Stedet er litt slitt, men med et par malingsstrøk kan man se at dette er et utrolig vakkert sted.

Den mest kjente pagodaen er derimot en annen som ligger 2 km lenger inne i fjellet. Det er mulig å betale 5 dollar per person for å ta en kabelvogn hit, som i tillegg til å være praktisk også gir en fin oversikt over området i høyden. Vi har derimot sett mye skog fra luften før, og å spare 20 dollar på to returbilletter er noe vi trenger på en lang reise, så vi velger å gå opp. Det tar cirka 35 minutter og veien er veldig grei.

I Peru fikk vi erfare at veien til Machu Picchu er minst like fin, hvis ikke bedre, enn destinasjonen selv. Det er overhode ikke tilfellet her. Veien opp er laget av stein og det finnes en rekke gjerder pyntet i flotte formasjoner. Ved siden av veien er den en stor grønn dal med fantastisk utsikt. Problemet er bare at alt dette er dekket av boder som selger turistjuggel, boder som er en nedlagt plankehaug og hauger med søppel. Vi har kanskje aldri sett et sted med et så godt utgangspunkt for en god attraksjon som er så ødelagt av lokale gateselgere og total mangel på forståelse for bevaring av natur.

Heldigvis kommer vi oss gjennom søppelveien og opp til pagodaen på toppen. Utsikten fra toppen er flott og her er det ikke søppel, boder eller annet som ødelegger opplevelsen. For å komme til selve tempelet må vi gå ned en lang steintrapp og inn i en grotte. Dette kunne lett vært en scene fra Indiana Jones!

Tempelet er ikke et bygg i seg selv, men en sammensetning av skulpturer, smykker, lys og alt annet man vanligvis finner i religiøse bygninger.

Grotten fungerer som tak og er et flott syn. Fra åpningen ser det ut som man står inni munnen på en drage! De naturlige søylene i grotten skal gi lykke og penger hvis man tar på dem, de er helt glattslipte av millioner av hender når vi ankommer.

Ved tanke på at returbillett med kabelvognen koster det samme som vårt matbudsjett for to dager så velger vi å gå ned igjen, men vi anbefaler virkelig andre å bruke 5 dollar hver vei, utsikten er mye bedre fra himmelen enn mellom blikkskurene.

Til slutt blir vi rodd tilbake til bussen, og legger nå også merke til at en bro vi seiler under er preget av noe de fleste europeere drar kjensel på. Det er selvfølgelig solkorset, men for oss kommer litt andre assosiasjoner i tankene.

Perfume Pagoda er verdt et besøk, men pass opp for festivalen fra februar til april. Det er sikkert et spektakulært syn å se så mange mennesker her på en gang, men vi tror neppe man får se så mye mer enn mennesker. November og desember er veldig rolige måneder og man får ha templene nesten helt for seg selv.