Lyst til å ta turen til en av Norges mest besøkte turistattraksjoner uten å måtte gå med alle turistene? Dette er den hemmelige veien til Preikestolen!

Preikestolen besøkes av rundt 300 000 personer hvert år. I høysesongen er det på det meste 6-7000 personer her på én dag. Allikevel gikk vi helt alene til toppen på en varm maidag. En lørdag til og med!

Hemmeligheten ligger kun et par hundre meter fra «motorveien» av turister som alle skal opp til samme sted. Fremfor å gå den merkede stien finnes det nemlig en litt lenger, og ganske mye tyngre sti som tar deg ned mot Lysefjorden, opp over toppen og ned igjen til Preikestolen.

Turen startet ved Preikestolen fjellstue, som for den vanlige veien. I stedet for å følge veien opp, gikk vi ned til Refsvatnet og fulgte det.

Stien her var lett å finne og vi kom oss ganske lett rundt vannet. Videre stoppet stien og vi måtte krysse en elv som hadde blitt ganske stor etter både en kraftig regnskyll og smeltevann fra en usedvanlig snøfylt vinter. Etter mye frem og tilbake fant vi et sted der det stakk noen steiner opp av elven vi kunne gå på. En hel del nøye planlagt flaks senere stod vi på andre siden, litt sjokkert over at dette hadde gått bra.

På vei opp fjellet finnes det en trestige som ikke akkurat ser trygg ut, men som sørger for at det er mulig å komme seg opp de bratteste partiene. Det var iallfall teorien basert på bildene vi hadde sett på Internett. Etter å ha lett en stund fant vi ingen trestige og bestemte oss for å prøve å finne en vei opp fjellsiden. Det faktumet at vi hadde gått i halvannen time uten å se én eneste annen person (på tross av at det blir kjørt inn busslass med turister hele dagen) burde kanskje vært et lite hint om at vi var på feil sted. Men Captain Hindsight kom til åstedet litt for sent og vi hadde allerede bestemt oss for å nå toppen. Litt bratt ble til veldig bratt og veldig bratt ble til for sent å snu.

Det tok oss rundt én time å flytte oss 100 meter fremover. På dette tidspunktet hadde vi innsett at vi var på feil sted, men det var ikke så mye vi fikk gjort med det. Utrolig nok klarte vi å finne noen små sprekker i fjellet å klatre opp og endte til slutt på toppen av det første fjellet.

Som premie for innsatsen fikk vi utsikt utover hele Lysefjorden.

Vi hadde regnet med at det skulle være mer eller mindre flatt da vi kom på toppen av fjellet. Så feil kan man ta. Sammenliknet med hva vi nettopp hadde gjort var det ingenting, men fortsatt noe helt annet enn den vanlige stien til Preikestolen. Store deler av turen bestod av steinrøyser, tett skog eller en kombinasjon av begge to. Et par steder var det spor av noen stier, men de fleste stedene gikk vi kun i retning av Preikestolen der det så lettest ut å komme frem.

Timene gikk og fjellet så aldri ut til å ta slutt. Heldigvis fikk vi igjen for tålmodigheten og så til slutt en varde på toppen av fjellet: Endelig fremme! Turen fra parkeringen til Preikestolen har tidligere tatt oss én time. I dag tok den 5 timer og 15 minutter…

For å avslutte en mildt sagt spesiell tur til Preikestolen måtte vi ta et bilde litt utenom det vanlige også. Valget ble derfor å fotografere i infrarødt, kanskje det første infrarøde bildet av Preikestolen?

På vei ned fra Preikestolen hadde det virkelig ikke vært trygt å prøve den samme ruten som vi kom opp. Vi endte derfor opp på den samme ruten som alle andre og kom ned på mindre enn en femtedel av tiden opp. Men det var ikke like spennende…

Praktisk

Ruten starter på samme sted som den vanlige veien til Preikestolen, ved Preikestolen fjellstue.

Gå ned mot Refsvatnet og følg stranden mot venstre. Ved enden av stranden er det en sti. Den er ganske grei å følge og tar deg til andre siden av vannet.

Ved enden av vannet er det kritisk å ikke gå over den lille broen over elven. Da endre du nemlig opp på samme rute som oss. Se istedenfor etter en gammel trestige i nærheten og gå opp den. Når du når toppen er det i grunnen bare å følge kanten av fjellet mot Lysefjord. Herfra finnes det noen små varder i ny og ne som bekrefter at du er på rett vei. Denne turbloggen har lagt ut noen bilder og kart som er fine å følge.

Prøv å klarte opp på fjellet når det er mulighet for det. Hvis du følger lavere områder for lenge risikerer du å komme til kløfter og stup det ikke er mulig å krysse, så jo høyere jo bedre.

Vi brukte over 5 timer på turen, men gikk mye feil og tok det i veldig rolig tempo. I OK tempo og korrekt retning er det nok fint mulig å greie turen på 3 timer.

Dersom noen vet hvordan man finner trestigen (og om den fortsatt er der!) så si ifra! Vi planlegger å reise tilbake i sommer for å prøve å finne riktig vei selv.