Fotografen er som regel det viktigste verktøyet for gode reisebilder, men på safari er godt utstyr også kritisk. Dette er hva du trenger. 

I tre artikler skal vi ta for oss hva du trenger for å ta gode bilder på safari:

• Kamerautstyr
• Kamerateknikk
• Oppsett og konfigurering av utstyr

Safari i sørlige Afrika er et av våre beste reiseminner og minnerike bilder på veggen er en konstant påminnelse om dette. På safari er det slik at man faktisk må ha riktig utstyr for å få gode bilder, spesielt av dyr (godt utstyr må derimot ikke forveksles med dyrt utstyr!).

Rekkevidde

På safari gjennom Sør-Afrika, Namibia, Botswana og Zimbabwe lærte vi én viktig ting om fotografering av dyr: Du trenger rekkevidde på kameraet. Det er mange faktorer som avgjør hvor bra et bilde blir, men selv det beste utstyret i verden hjelper deg ikke hvis dyrene er så langt vekk at de bare blir en liten flekk i bildet. Dersom du kun kommer til å huske én ting fra denne artikkelen, så husk dette: Rekkevidde er helt kritisk!

Så, hvor mye er bra rekkevidde? Det kommer selvfølgelig an på hva du skal ta bilde av, men generelt vil vi anbefale minst 600 mm. Så hva betyr det egentlig 600 mm, kan du kun ta bilder på 60 cm avstand? Neida. Brennvidden til et objektiv (som rekkevidden så pent heter) sier noe om hvor mye “zoom” det har. For eksempel vil 100 mm være det samme som 50 mm zoomet inn til 200 %. For bilder på store avstander vil du altså ha et høyere tall enn på kortere avstander. Men hvor mye er dette i praksis? 50 mm vil se omtrent likt ut som du ser med øyet ditt. Dette er veldig forenklet og utelater en hel haug med faktorer, men det gir iallfall en liten idé om hva 600 mm egentlig betyr. Det er også viktig å vite at kameraet har en såkalt crop factor som sier noe om hvor stor bildebrikken på kameraet er. Dette påvirker også hvor nært noe oppfattes. Fullformatkameraer har en crop factor på 1x, som er hva alt annet måles fra. De fleste kameraene til Nikon og Canon har crop på henholdsvis 1,5x og 1,6x, som betyr at 100 mm på disse kameraene oppleves som 150 og 160 mm.

Går det an å få for mye rekkevidde? Ja, faktisk. Hvis man kommer for langt unna begynner luften å skape problemer med varmeforvrengning, forurensing og liknende. Resultatet er ofte et uskarpt bilde med lav kontrast. I tillegg vil en liten bevegelse i kameraet opplevelse som jordskjelv fordi man er zoomet inn på et veldig lite område. Å ha en rekkevidde på mer enn 1000 mm (inkludert crop på kamera) blir derfor i de fleste tilfeller lite hensiktsmessig.

Innimellom er man også heldig nok til at dyrene kommer nært på, og da er den en fordel å kunne zoome langt nok ut til å faktisk få med seg alt. På Galápagosøyene hadde vi det problemet, da vi kom så nært på dyrene at vi kun fikk tatt bilder av deler av de!

Andre faktorer

God god batterilevetid er også en viktig faktor på safari. Det blir fort en del venting på at noe spennende skal skje, og et kamera som bruker mye strøm når det er påslått vil fort gå tom for strøm. Det er heller ikke uvanlig med få lademuligheter på safari, så god batterilevetid er et stort pluss. Her har speilreflekskameraer en stor fordel over speilløse kameraer. Speilrefleks kan stå i standby og bruke tilnærmet ingen strøm, mens speilløse kameraer må være slått på for å observere og det tømmer batteriene fort. Selv om vi bruker både speilrefleks og speilløse kameraer er det speilrefleks som klart er foretrukket på safari selv i 2020.

Dyr er som regel mest spennende når de er i bevegelse. For å få bilde av dette er det godt å ha god autofokus. Hvis kameraet kan ta mange bilder raskt med stort buffer er det også en fordel.

Det billige alternativet

Dersom du ønsker å holde budsjettet lavt er de såkalte superzoomene perfekt for dette. Et speilreflekskamera med et stort zoomobjektiv koster fort en formue, mens en superzoom kan kjøpes for et par tusenlapper. Nikon Coolpix P900 er et eksempel på en god superzoom. Denne har 83x zoom (24-2000 mm) som betyr at den kan brukes til å ta alt fra landskapsbilder til små dyr som gjemmer seg langt ute på savannen. Kameraet kan kjøpes for rundt 5300 kr, men en enda bedre idé er å sjekke Finn.no og plukke opp et pent brukt eksemplar for halvparten. Det finnes også to nyere modeller, P950 og P1000. Disse er riktignok bedre, men har også en del høyere prislapp. Derfor er P900 fortsatt et godt og budsjettvennlig alternativ.

Et kamera som kan ta bilder på “alle” avstander og fortsatt har en fornuftig prislapp kommer selvfølgelig med ulemper. Batterilevetiden er ikke spesielt bra, fokusering er tregt og bildekvaliteten er middels (men meget bra til å være en typisk superzoom). Spesielt i lite lys vises svakheten i bildekvalitet på grunn av liten kamerasensor. Disse ulempene gjelder for de fleste superzoomkameraer, men varierer selvfølgelig fra modell til modell. Én fordel med Nikon P900 er at den har bildestabilisering, som gjør at bilder på lang avstand blir lettere å ta med håndholdt kamera. Vær klar over at kameraet ikke kan ta bilder i råformat (RAW), så man er begrenset til JPEG. Går man derimot for P950 eller P1000 kan man også ta bilder i RAW.

Det gode alternativet

Speilreflekskameraer har som regel god autofokus, vesentlig bedre batterilevetid enn superzoomene og utskiftbare objektiver. Kameraer som Nikon D5500/D5600 og Canon 80D/90D er gode utgangspunkt på safari.

Kameraene kommer som regel med standardobjektiver som ikke vil fungere særlig bra på safari. De kan fungere utmerket til nærbilder, men ikke til å fotografere dyr på lang avstand. To objektiver som gjør en god jobb er Sigma 150-600mm f/5-6.3 DG OS HSM Contemporary og Tamron AF SP 150-600 f/5-6.3 Di VC USD. Disse vil gi en rekkevidde på 900 mm med Nikon og 960 mm med Canon for modellene nevnt ovenfor, som bør være nok i de fleste tilfeller. Tamron har også laget en ny generasjon av sitt telefotoobjektiv som støtter 1,4x teleconverter med autofokus (på kameraer som støtter autofokus ved blenderåpning på f8). Den er en del dyrere enn forrige generasjon, og nødvendigvis ikke verdt det med mindre man virkelig trenger den ekstra rekkevidden. Bruker man Nikon vil vi i såfall sterkt vurdert en Nikon 200-500 mm f5.6 istedenfor med 1,4x teleconverter.

Det beste alternativet

Har du en del penger å bruke på kamerautstyr? Nikon D500 er et av de beste kamerahusene man kan kjøpe til safari for øyeblikket. Den har god rekkevidde med en 1,5x crop factor, stort buffer (200 bilder RAW) og skuddtakt på 10 bilder per sekund. Batterilevetiden er god og autofokusen særdeles god (blant de beste som eksisterer).

Objektivene til Tamron og Sigma nevnt ovenfor er gode til bruk på dette kameraet, Nikon 200-500 f5.6 er også et godt alternativ. D500 kan fokusere ved blenderåpning på f8 og kan derfor brukes med Tamrons nye objektiv og 1,4x telekonverter.

Sånn for ordens skyld kan vi også nevne at det aller beste utstyret typisk vil være en kombinasjon av 400 mm f2.8, 500 mm f4 og 600 mm f4-objektiver som alle de store kameraprodusentene lager i utmerkede utgaver, samt en Canon 1D X III, Nikon D6 eller Sony A9 II. Men en slik pakke havner fort på rundt 400 000 kroner og vi går derfor ikke spesielt mye i dybden på et slikt alternativ…

Vårt kamerautstyr

Så, hva har vi brukt på safari? Da vi reiste jorden rundt hadde vi med en Nikon D7000 og Sigma 150-600 mm. Kamerahuset var litt gammelt og hadde hatt fordel av en oppgradering, men objektivet var svært bra. Er man på utkikk etter noe som er litt mer avansert enn Nikon D5600/Canon 80D er oppfølgerne til vårt kamera gode alternativer, der D7500 er nyeste kamera i rekken. Canons svar på dette er 7D Mark II som er en kraftig oppgradering fra forrige generasjon.

Dessverre mistet vi nesten alt vi hadde av kameratursttyr i et ran i Sør-Afrika, som tvang frem en oppgradering. Derfor bruker vi i dag Nikon D750 og Z6 sammen med en Nikon 200-500 mm f5.6. Kameraene er faktisk ikke helt optimale for safari, men fungerer veldig godt som all-around-kameraer, inkludert dyrefotografering. Objektivet er et av de vi er mest fornøyd med og en drøm å bruke. Allikevel er ikke kvaliteten enormt mye bedre enn alternativene fra Tamron og Sigma, som etter vår mening gir litt mer valuta for pengene. Har du et Nikon-kamera, ønsker et objektiv som aldri svikter og ikke har noe imot å betale et par tusenlapper ekstra kan vi varmt anbefale 200-500 mm fra Nikon.

Fordelen av to kameraer er også veldig stor. Vi bruker et kamera med et langt teleobjektiv og et annet kamera med vidvinkel. På den måten slipper vi å bytte objektiv så ofte, som både gir mindre støv på kamerasensoren og gjør det raskere å veksle mellom å ta bilder av dyr langt unna og på nært hold eller landskapsbilder.

Vi bruker også en Nikon 70-200 mm f2.8 VR (førstegenerasjon) som har tatt over for Sigma 70-200 mm f2.8. Brennvidden fungerer bra til dyreliv som ikke er for langt unna og en større blenderåpning gir mer lys enn objektiver med mer rekkevidde. Dessverre er disse to objektivene spesifikt ganske uskarpe ved 200 mm of f2.8 og nyere versjoner av objektivene er absolutt å anbefale.

Telekonverter

De fleste kameraprodusenter har laget denne magiske dingsen kalt telekonverter. Du plasserer den mellom kameraet og objektivet og den gir deg mer zoom. Telekonvertere kommer som regel i tre forstørrelser: 1,4x, 1,7x og 2x. Disse vil henholdsvis gjøre et 100 mm objektiv om til 140 mm, 170 mm og 200 mm. Telekonverterene har hovedsaklig to ulemper: Lysmengden kameraet slipper inn blir begrenset og bildet blir mindre skarpt. I tillegg koster det jo penger å kjøpe dem, som gjør at det ofte er billigere å kjøpe et lenger objektiv enn et kortere med telekonverter. Unntaket er når det ikke finnes noen lenger objektiver i prisklassen man ser etter, som Tamrons 150-600 mm. Et annet unntak er dersom du allerede eier et objektiv og heller vil kjøpe en telekonverter fremfor å selge objektivet og kjøpe et nytt.

Det er også greit å være klar over at telekonvertere som regel kun fungerer med noen spesifikke objektiver. Har du et Canon-objektiv og et Sigma-objektiv må du derfor kanskje ha to forskjellige telekonvertere selv om begge objektivene du skal sette telekonverteren på er laget for å fungere med Canon-kameraer. Det finnes til og med tilfeller der du trenger to forskjellige telekonvertere til to objektiver fra samme produsent!

Tripod

En tripod kan være til stor hjelp på safari, men en monopod kan også gjøre en god jobb. Monopoder er også raskere å sette opp og enklere å ta med seg.

Ved fotografering fra bil fungerer også vinduet og en ertepose ganske godt som støtte. Erteposer er også generelt praktiske å ha, og kan brukes på gjerder, steiner og alt annet som kan støtte kameraet for å få større kontaktflate.

Til tripod er det fordelaktig å ha et kulehode eller gimbal, det gjør det enklere å bevege kameraet for å følge dyrene og samtidig ha stabilitet.

Eksisterende utstyr

Kan du bruke ditt eksisterende kamerautstyr? Selvfølgelig! Alt kamerautstyr er bedre enn ingenting, og det kan hende du allerede har utstyr som er godt egnet til bruk på safari. Noen ganger er man også så heldig at dyrene kommer nært nok til at man ikke trenger superdupermegazoom for å få et godt bilde. Som nevnt ovenfor kan også en telekonverter være en enkel løsning for å utvide rekkevidden på det man allerede har.

Litt teknisk forklaring

Er du usikker på hva autofokus ved f8 eller Di VC USD betyr? Her er en liten forklaring.

F-stop: Blenderåpningen til et objektiv sier noe om hvor mye lys som slippes inn og hvor stor del av bildet som er i fokus. Et objektiv med f2.8 slipper inn mer lys enn et med f4, men ved et høyere nummer er større del av bildet i fokus. Kameraene er også begrenset til hvor liten blenderåpning de kan fokusere ved (det er maksimum blenderåpning, ikke den du velger selv). Mange billigere kameraer er begrenset til f5,6, som betyr at en del objektiver som er f6,3 ikke kan bruke autofokus. Kameraer som Nikon D500 greier derimot å fokusere helt ned til f8 som gjør at disse objektivene kan brukes med autofokus.

Di VC USD, DG OS HSM og alt det der: Objektivprodusentene liker å slenge på en haug med bokstaver i produktnavnene. Kort fortalt betyr disse bokstavene om objektivene fungerer på fullformatkameraer, har bildestabilisering og om autofokusen er raskere og stillere enn tidligere objektiver. Det finnes dessverre lite standardisering i navnene og vi anbefaler å søke opp forkortelsene på det spesifikke objektivet du ser på for å forstå hva det betyr.

Zoom vs mm: De fleste seriøse zoomobjektiver er oppgitt i antall millimeter, mens mer «amatørutstyr» ofte oppgis i x-ganger zoom. Det er en sammenheng mellom disse begrepene, men det er ikke det samme. Antall millimeter oppgir som nevnt ovenfor hvor lang zoomet inn noe oppfattes, mens x-ganger zoom oppgir hvor stor forskjellen er på mest zoomet inn og mest zoomet ut er. For eksempel vil et 150-600 mm objektiv være 4x zoom, men det vil også et 100-400 mm objektiv være. Antall millimeter er derfor mer presist enn hvor mange ganger zoom et objektiv har, og det kan enkelt regnes om. Husk at dersom kameraet ikke er fullformat (altså større eller mindre bildesensor enn det som tilsvarer 35 mm-filmrull) så må man regne med den såkalte «crop factor» også, siden bildene i de fleste tilfeller vil oppfattes som mer zoomet inn.