I sommer bestemte vi oss for å bestige toppen av Norge og gå til Galdhøpiggen. Værgudene skulle derimot gjøre turen noe spesiell.

Det finnes primært to ruter til Galdhøpiggen:

• Fra Juvasshytta på 1841 m.o.h. over isbre
• Fra Spiterstulen ved 1100 m.o.h. uten isbre

Det er to innlysende forskjeller mellom disse turene. Turen fra Juvasshytta går over isbre og krever derfor guide (vel, du bør iallfall ha guide), mens turen fra Spiterstulen har vesentlig flere høydemeter.

Fordi vi ikke visste akkurat hvilken dag vi skulle gå og hvordan været ville bli ønsket vi mest mulig fleksiblitet. Det ble derfor et enkelt valg å gå for ruten som går fra Spiterstulen, så vi kunne ta det akkurat når vi ville.

Likevel var det ikke så mange av dagene som passet, og vi hadde til slutt to mulige dager. Den første dagen blåste det mye og var meldt regn. Derfor krysset vi fingrene for at den neste dagen skulle bli bedre. Yr hadde tross alt sagt at det skulle bli litt sol og opphold den dagen.

På morgenen var luften frisk og det så ganske så bra ut. I den frodige dalen ved Spiterstulen stod et skilt med «Galdhøpiggen» som markerte starten på turen til Norges tak, 2469 m.o.h.

Blikket gikk allikevel ikke langt oppover fjellsiden før et tykt tåkelag dekket fjelltoppene. Hadde Yr lurt oss eller var dette bare morgentåke som plutselig kom til å forsvinne?

De første par hundre høydemeterne gikk på fin sti og var tydelig merket. Deretter ble det mer kupert med steiner og en del snø. Ja, for selv i august er store deler av ruten til Galdhøpiggen dekket av snø.

I starten av den snødekkede stien var det lett å følge fotsporene i snøen. Lenger opp ble det derimot vanskeligere, ikke minst fordi tåken ikke så ut til å ville flytte seg og sikten ble svært dårlig. Kart og kompass er kjekt å ha, men i tåke uten sikt er GPS på mobiltelefonen et lite mirakel!

Det skumleste med tåken var nok at turen gikk over to andre høye fjellrygger med svært bratte stup på begge sider. Faller du utenfor her er det nok det siste du gjør. Heldigvis var det mulig å se noen meter foran seg, så trygt var det fortsatt å gå.

Etter cirka 4 timer i rolig tempo kom vi endelig opp til toppen! Det var til og med en varmestue her, og med kald tåke og til tider regn var det et velkomment syn. Dessverre var vi ikke de eneste som ville nyte varmen og hytta var stappfull av folk. De fleste var nok ikke helt gode på avstandsmåling, for denne berømte koronameteren var ikke stort mer enn et par centimeter lang. Vi holdt oss derfor utenfor og fant ut at det var greit å komme seg ned igjen.

Men først måtte det selvfølgelig tas et bilde på toppen!

På vei ned begynte tåken å lette. Ikke så mye at vi fikk klarvær, men et par hundre høydemeter mer enn på vei opp uten skyer.

Selv om forholdene kunne vært bedre var det en flott opplevelse å faktisk stå på toppen av Norge, og ikke minst gå hele veien opp. De glimtene vi fikk av klarvær gav en klar indikasjon om at på gode dager er dette en spektakulær tur. Det blir nok ikke siste turen hit og vi håper å få oppleve turen en gang med den utsikten postkortene sier at det skal være mulig å ha her.

Praktisk

Galdhøpiggen ligger i Jotunheimen og nærmeste tettsted er Lom. Det er parkering ved Spiterstulen, det finnes overnatting fra DNT her, samt mulighet for å slå opp telt. Det må riktignok nevnes at dette stedet er mer hotell enn hytte, og overpriset og overbooket er stikkordene. Parkering og veibom betales på hotellet, men det er et nytt automatisk system på vei, så dette kan fort endre seg.

Vi brukte cirka 4 timer opp og 3 timer ned i rolig tempo, pluss litt pause på toppen. Ut.no anbefaler å beregne 9 timer totalt og dette synes vi er et godt estimat hvis man går i rolig tempo.

Det er ingen steder å fylle vann underveis så sørg for å ha med både nok mat og drikke. Selv midt på sommeren kan det bli minusgrader og mye vind, så lue, hansker, vind- og vanntette klær er absolutt å anbefale.