Da verdens første undersjøiske halvmaraton skulle arrangeres gikk det jo ikke an å si nei! Vi har derfor sprunget over 20 km – under vann!
Som en del av prosjektet om fergefri ferdsel på Vestlandet bygges det nå tunnel fra Stavanger til Ryfylke. For oss reiseglade betyr det i praksis at det blir enklere å reise til Preikestolen.
De to tunnelene som kobler sammen Stavanger og Ryfylke er på 20 km. Med et par hundre meter mellom dem og et lite målområde på slutten blir det 21 097,5 meter, nøyaktig halvparten av distansen i et maraton. Og slik startet ideen om å arrangere verdens første undersjøiske halvmaraton.
Ingen av oss er egentlig spesielt glade i å løpe, men hvor ofte får man muligheten til å løpe et undersjøisk halvmaraton? Dette er verdens første, og med Ryfasttunnelen som verdens lengste undersjøiske tunnel blir det neppe et liknende løp med det første. Når tunellen først er åpnet for biltrafikk blir det heller ikke mulig å spring gjennom den igjen, så dette var virkelig en «once in a lifetime»-mulighet.
Selve distansen på 21 km var ikke den største utfordringen, men nettopp dette at det er i en tunnel under vann. Fra bakkenivå måtte vi derfor ned til 292 meter under havet, og deretter opp igjen til havnivå, som resulterte i en 5 km lang bakke med 7,17 % stigning på slutten av løpet.
292 muh er det laveste vi noen gang har vært, og dette skjedde kun to dager fra å være ett år fra da vi nådde vårt høyeste punkt til nå, Kala Patthar på 5643 moh. Det er nesten 6000 meter høydeforskjell på så å si nøyaktig ett år!
Spente møtte vi derfor på startstreken sammen med cirka 7300 andre.
Sekunder etter startskuddet forsvant vi under bakken i den første tunnelen:
Å begynne i nedoverbakke var ganske greit og den første oppoverbakken mot dagslys gikk også overraskende fint. I denne bakken var det til og med underholdning. Et korps spilte mens vi løp forbi. Bildet ble så-som-så da. Mobiltelefon og lite lys mens man jogger er ikke helt ideelt.
Ned i tunell nummer to og etter planen skulle dette også gå greit. Det var jo bare en nedoverbakke?
Vel, denne nedoverbakken var lang. Veldig lang! Nesten 10 000 meter kontinuerlig nedover, helt til vi befant oss 292 meter under havet.
Derfra var det bare én vei å gå. Vi skulle ønske vi kunne skrive hvordan vi sprintet opp bakken og kom i mål i full fart, men sannheten er at vi begge var helt tomme for energi. Derfor måtte vi gå så fort vi klarte.
Heldigvis kom redningen noen kilometer fra målstreken. Snille mennesker som delte ut seigmenn! Det gav energien vi trengte for å klare resten av bakken, og det var uten tvil den beste seigmannen noen sinne!
På toppen av bakken kunne vi se målstreken og etter 2 timer og 23 minutter krysset Jørn målstreken med Tora følgende etter på 2 timer og 58 minutter.
Vi skulle gjerne hatt bilder fra målstreken, men var litt for opptatt med å klare å krysse den…
Var det verdt det? Uten tvil! Kommer vi til å gjøre noe liknende igjen? Njaaaaa…
Så artig da 🙂 Tunnelen så jo veldig fin ut og dere fikk en ny spennende opplevelse.
Ja, det var veldig artig, selv om det var ganske greit når det tok slutt også, hehe :-p
Så kult at dere ble med! Jeg løper altfor sjelden til at jeg kunne melde meg på, selv om det var en «once in a lifetime» opplevelse, hehe 🙂 Tøft gjort 🙂
Det var i utgangspunktet utsolgt da vi hørte om løpet, men så åpnet de for 2000 billetter til og da fikk vi heldigvis muligheten. Så det var litt flaks at vi faktisk ble med. 😉
Så tøft! Og så spreke dere er. 😀 Skulle gjerne gjort det samme, men da hadde det nok blitt mest gåing tror jeg, haha… En spenstig «once in a lifetime» opplevelse å ha med seg ihvertfall!
Takk 🙂 Vi foretrekker gåing selv, men arrangørene hadde spesifikt sagt at dette var en løp og ikke en marsj, så da hadde vi ikke så mye valg, hehe.