Det å reise er for mange synonymt med ferie og avslapping. Men reising kan også være lærerikt, og noen ganger lærer du ting som gir deg et helt nytt syn på verden. For oss var dette reisen til Kambodsja.

Hvor mange kan peke på Kambodsja på er verdenskart? Hvor mange kan si noe som helst om landets historie? Det er 193 stater med FN-medlemskap, og å kreve at folk skal kunne ramse opp historien til alle landene er urimelig. Allikevel kan vi ikke unngå å nevne at historietimene på skolen i stor grad er preget av europeisk historie. Kanskje ikke så rart heller, det er jo det som påvirker oss mest. Slik var det i alle fall før.

Nå har verden endret seg. Vi har fått Internett, kan kommunisere med nesten hvem vi vil og når vi vil. Fra å være et lite fiske- og jordbrukssamfunn innenfor egne grenser har Norge utviklet seg til et moderne land med moderne interesser. Vi skal bestemme hvor bistandspenger går, vi skal ta stilling til involvering i konflikter som for eksempel i Syria og krigen mot IS, vi skal stemme på politikere som har meninger om innvandring fra nært og fjernt og vi skal ta stilling til hvor mye vi importerer og eksporterer.

Alt dette gjør at nordmenn, og de fleste andre nasjoner i dag, har et mye større behov for å forstå hvordan hele verden fungerer, ikke bare våre naboland og enn hva som er på nyhetene akkurat i dag.

Da vi ankom Kambodsja forstod vi at vi har gått glipp av en viktig del av verdenshistorien. Generasjonen før oss har lært litt mer om Kambodsjas historie på 60- og 70-tallet, men er du oppvokst på 80-tallet eller senere er sannsynligheten stor for at dette er et ukjent tema.

La oss ta en rask historieleksjon: Kambodsja har vært i krig i store deler av sin historie. Det var underlagt Frankrike som kolonistat, har kjempet mot Thailand og Vietnam om å beholde landegrenser og ble ufrivillig bombet sønder og sammen under Vietnamkrigen i «spillover» fra det som skjedde i Vietnam. Det ble faktisk sluppet flere bomber i Kambodsja av USA under Vietnamkrigen enn hva de allierte slapp under 2. verdenskrig til sammen. Dette bør i grunn være nok til at Kambodsja får en plass i historietimene. Dessverre er dette bare starten på en mye mer grusom historie. På 70-tallet brøt det ut borgerkrig i landet og all elendigheten dette fører med seg ble hverdagen til Kambodsjas innbyggere. I 1975 tok krigen endelig slutt og Røde Khmer gikk ut av krigen som vinnere. Folk var glade for at krigen var over og gikk smilende rundt i gatene. Det varte bare et par timer. Røde Khmer, med Pol Pot som leder, var nemlig svært ivrige på å innføre sine nye regler og politikk. Pol Pot var kommunist og skulle gjøre Kambodsja kommunistisk. Ikke sosialistisk, men kommunistisk. De fleste såkalte kommuniststater begynner en gradvis tilnærming av kommunisme gjennom økt sosialisme over lang tid til de til slutt ender opp med ren kommunisme etter noen år. Pol Pot hoppet over alle mellomledd og innførte absolutt kommunisme på dagen. Hva vil det si i praksis? Penger sluttet å eksistere, mennesker i byer ble flyttet ut på landsbygden for å drive landbruk og alle former for personlig eiendeler sluttet å eksistere. Umiddelbart.

Raskt etter dette fulgte en paranoia verden kanskje aldri har sett maken til. Første ble politiske motstandere fjernet. Deretter ble det heksejakt på folk som kanskje var i opposisjon til Røde Khmer. Men det stoppet ikke der. Mennesker med utdannelse ble sett på som en trussel og fjernet. Mennesker med myke hender har aldri jobbet med jorden, så de er så klart i opposisjon til staten og må fjernes. Det gikk til og med så langt at mennesker som brukte briller ble sett på som en trussel fordi de kan assosieres med mennesker med utdannelse, som igjen ble sett på som en trussel.

Men hva gjør man med alle disse menneskene? Det var forbudt å være i opposisjon til den nye staten, men man trengte en innrømmelse av å være spion, landsforræder eller noe annet som var ulovlig for å faktisk kunne straffes. Derfor ble fengsler opprettet der fangene ble torturert og levde under forferdelige forhold frem til de «innrømte» hva de hadde gjort og ble henrettet. Av Kambodsjas den gang 8 millioner innbyggere døde nesten en fjerdedel, cirka 2 millioner mennesker, under Røde Khmers fireårige regime. Landet var naturligvis fattig og kuler og krutt var dyrt, så de som ble dømt til døden ble derfor henrettet på den billigste måten. Dette betyr at de som oftest ble slått til døde – etter måneder eller år med tortur. Familiene fikk aldri vite hva som skjedde og folk ble dumpet i massegraver. Det var også vanlig at hele familien ble henrettet dersom et familiemedlem ble funnet skyldig, for å forhindre at noen skulle ta hevn. Og hele familien betydde virkelig det. Små barn på et år eller to ble drept fordi de var i familie med noen som var funnet skyldig i konspirasjon mot staten.

I 1979, 4 år etter starten på grusomhetene, invaderte Vietnam Phnom Penh. Røde Khmer og Pol Pot ble drevet vekk og landet kunne endelig begynne å stabilisere seg igjen.

I dag, 38 år senere, er Kambodsja veldig annerledes. Byer er bygget opp igjen, folk har vesentlig bedre liv og ting går fremover. Men det er fortsatt mange som lever i fattigdom og mangler grunnleggende fasiliteter som tilgang på medisinsk hjelp og nok mat.

På tross av dette er kambodsjanere utrolig hyggelige. De smiler, er høflige og tar livet med et smil, uansett hvor ille de har hatt det. Og få andre folkegrupper kan sies å ha vært utsatt for mer enn disse de siste 50 årene.

Så, etter et langt sidespor, tilbake til dette med reising. En reise til stranden i Spania vil kanskje ikke gi deg så mye mer enn brunfarge og en lang barregning, men reiser du litt utenfor de vanligste stedene har du en mulighet til å oppleve annen kultur og få et innblikk i verden som kanskje forandrer, og ikke minst fyller på, ditt syn på hvordan verden egentlig er.

Historietimene på skolen kan ikke inneholde alt, det er umulig. Vi synes allikevel at Kambodsjas historie, spesielt fra 1975-79 bør være noe alle kjenner til. Reising gir en unik mulighet til å ikke bare lære mer om verdens historie, men å faktisk forstå hvordan det påvirker hverdagen i dag og hva som kan gjøres for å forbedre det.

Kambodsjas befolkning er kanskje også en veldig god mulighet til å lære hvordan man psykologisk kan takle grusomme hendelser. Hvordan kan er folkeslag preget av så mye krig og elendighet være så glade og se så lyst på livet? Kanskje de er takknemlige for at de nå har det bedre. Kanskje de har en kultur for å tenkte positivt uansett hva som skjer. Ikke vet vi. Men én ting er sikkert: vi kan lære mye av Kambodsja.

På tross av at Kambodsja nå er det mye bedre sted enn for 40 år siden er det fortsatt langt fra perfekt. Dersom du brekker beinet som turist er sykehus av vestlig standard få og langt fra hverandre. Lokalbefolkningen har selvfølgelig ingen mulighet til å betale for slik behandling. Mange har funksjonshemninger som er forårsaket helt unødvendig. Underernæring og mangel på grunnleggende medisinske fasiliteter er to av hovedårsakene. De trenger hjelp, og de fortjener det. Reiselykke.com har startet en innsamling for å bygge sykehus i Kambodsja. Det står også skrevet noen veldig kloke ord om ansvarlig reise der. Vi anbefaler å lese gjennom det og støtte innsamlingen.

Kanskje reiser du ikke til Kambodsja, men et annet sted. Vi har ikke vært over alt, så vi vet ikke hva som er der ute. Men vi planlegger å gjøre noe med det. Enn hvor du drar, benytt muligheten til å lære litt mer om verden og få en bedre forståelse.