Noen gang hørt om en russisk spøkelsesby i Norge bygget av Sovjetunionen, der det er påbudt å gå bevæpnet og mulighet for å bo på et hotell som har hatt innbrudd i baren –  av en isbjørn? Velkommen til Pyramiden!

Pyramiden er en russisk spøkelsesby på Svalbard. Her har tiden stått stille siden 90-tallet og i dag finnes det kun 8 innbyggere. På vinteren er det mulig å komme seg hit med snøscooter, men i September er landskapet bart og båt er eneste måten å reise på. Pyramiden må også besøkes med guide, for her er isbjørnfaren mye mer reell enn i Longyearbyen. Selv om sannsynligheten er liten, må alle grupper være bevæpnet, da det faktisk kan komme en isbjørn tuslende rundt hushjørnene.

På kaien står også en rusten maskin, tre stoler snudd opp ned og en rekke kullgruverelatert utstyr. Kyrillisk skrift og russiske symboler finnes over alt. At en James Bond film ikke er spilt inn her er i grunn rart.

Vi må ta en kort busstur fra kaien og inn til sentrum av «byen». Det er overraskende mange bygninger her, men felles for alle er at de ser veldig nedslitte ut. Færre steder passer nok bedre beskrivelsen av en spøkelsesby enn Pyramiden gjør. Vi går av bussen og stiller oss tilfeldigvis nord for resten av gruppen. På dette tidspunktet er vi de nordligste personen på et av de nordligste stedene i verden. I følge Wikipedia er Pyramiden verdens nest nordligste by, som betyr at nord for oss er det cirka 500 mennesker (julenissen inkludert). Sør for oss er det mer enn 7,4 milliarder.

Til å være en kullgruveby hadde Sovjetunionen overraskende fine fasiliteter. Et kulturhus ble bygget for sosiale og kulturelle aktiviteter. Her finnes det en gymsal, danserom, flere musikkrom, bibliotek og kombinert teater og kinosal. I dette rommet er også verdens nordligste flygel. Når man befinner seg så langt nord blir fort mye, hvis ikke det aller meste, verdens nordligste. For eksempel står verden nordligste Lenin-statue her.

I motsetning til hva som ofte blir sagt, ble ikke Pyramiden forlatt over natten. Ved Sovjetunionens fall i 1991 ble det bestemt at byen skulle forlates, men dette skjedde over tid, og den siste beboeren forlot ikke byen før 1998. Noen år senere ble det bestemt at to russere skulle sendes opp til byen for å «passe på» den. I dag er det 8 innbyggere her. Guiden snur seg stolt og uttaler: «The population is on the rise!«

Dagens 8 innbyggere jobber blant annet med å vedlikeholde byen. Med vedlikehold menes det nok å sikre at bygg ikke faller sammen, for ingenting er rørt siden byen ble forlatt, bortsett fra en god del støv som har funnet veien hit. Til og med plantene sitter fortsatt i vinduene, riktignok en smule tørre etter mer enn 20 år med vannmangel. Trommesettet står fortsatt på musikkrommet og er fullt spillbart. Filmrullene ligger på gulvet og de store prosjektoren peker fortsatt mot scenen i teatersalen.

I tillegg til vedlikeholdet har de 8 innbyggerne den noe snodige oppgaven å drive hotell i en spøkelsesby nærmere Nordpolen enn polarsirkelen. I motsetning til resten av byen er dette bygget faktisk ivaretatt og varmt. Stilen innvendig er fortsatt preget av 60-90-talls sovjetstil og nødutgangskiltet sier både «Exit» og «выход«. Ønsker du å overnatte her er det faktisk mulig, de tilbyr opp til 23 rom. Dette er også et av få, hvis ikke eneste stedet i verden du kan bo på et russisk hotell helt visumfritt, selv om St. Petersburg også har en ganske enkel visumprosess. I 2014 var det innbrudd på hotellet, men tyven var noe utenom det vanlige. Det var nemlig en isbjørn som brøt seg inn i baren…

Etter en titt på hotellet blir vi kjørt tilbake til kaien av en russisk bussjåfør. Jeg ønsker å stoppe og ta bilde av et skilt vi passerer på veien, men får beskjed om at det kun er mulig dersom jeg snakker russisk. Sjåføren kan nemlig ikke et eneste ord norsk eller engelsk. Vi får virkelig følelsen av å være i Russland her!

Tilbake på kaien går vi ombord i båten og seiler sørover mot Longyearbyen igjen. Spøkelsesbyen forsvinner i horisonten og stillheten senker seg over byen med 8 innbyggere.

Praktisk

Hvordan komme seg dit:

Fly går nesten daglig med Norwegian og SAS til Longyearbyen. Vi kommer snart tilbake med tips om hvordan du kan reise superbillig til Svalbard med SAS. Fra Longyearbyen er det mulig å reise med snøscooter på vinteren og båt ellers. Vi tok båt og seilte cirka 3 timer for å komme frem. Prisen er latterlig høy, men verdt det for en «once in a lifetime»-opplevelse.

Hva kan man se:

Som en del av guidet båttur går man gjennom deler av byen, samt fri tid til å gå rundt inne i to bygg: kulturhuset og matsalen. Til slutt får man sett litt av hotellet, der det er mulig å kjøpe russisk sprit i baren og souvernirer. Vær klar over at de kun aksepterer (norske) kontanter i Pyramiden.

Hva koster det:

Båtturen koster 1850 kroner per person, og inkluderer henting på hotell, lunsj ombord på båten, samt guidet tur i Pyramtiden.

Hvor og når:

Båtturen går fra Longyearbyen omtrent daglig i sommerhalvåret. Tulpan Hotel er åpent fra 10. mars og stenger 23 oktober. Datoene kan også variere litt avhengig av værforhold.