På vår tur gjennom Afrika kom vi innom et sted som ble kalt «Tuskers campsite» rett ved siden av «Ivory lodge». Bare navnene tilsier at det burde finnes elefanter her. Og joda, elefanter fikk vi se. En tjue-tredve stykker samlet på en slette sammen med både gnu, sebra og tsessebe, som forøvrig er den raskeste antilopen i Afrika. 

De sto og gresset rolig og uten noen større mål her i livet enn å få i seg nok mat, og å beskytte den lille elefantungen som knapt kan ha vært mer enn noen måneder gammel.

Alt gikk rolig for seg helt til en sebra bestemte seg for å gå litt vekk fra resten av flokken sin. Det likte ikke herr unge-hormonelle-jeg-er-den-tøffeste-elefanten-i-hele-verden. Han bestemte seg for at den sebraen skulle søren meg holde seg til flokken, og begynte å jage den. Elefanter er jo egentlig ikke så kjappe, i alle fall ikke noe problem for en sebra å løpe fra, så herr tøffing må gi opp. Men nå er han i jagehumør! Oi! En tsessebe på feil sted! Jage, jage, jage! Nei, den var også for kjapp.

Vi sitter i safaribilen og ser på at denne hannelefanten jager alt som beveger seg og tenker: «Vi skal bort til andre siden vi. Hvordan kommer vi oss dit?»

Vi starter først sakte og later som ingenting og håper at han ikke ser oss. Det fungerer kanskje i fire sekunder før han finner ut at vi er de teiteste som noen gang har eksistert på hans slette. Opp går ørene, øynene blir ville, og han kommer mot oss fra siden. Jeg vet ikke om noen av dere har sett en sint elefant før, men det er et meget skummelt syn.

Vi innser at kjøre-sakte-taktikken ikke fungerer helt og setter opp farten ganske kraftig. Vi klarer å kjøre forbi ham, men han kommer løpende etter. Safaribiler er laget for å komme fram overalt, men de er ikke akkurat de raskeste bilene i verden, så herr sinnatagg holder følge et ganske godt stykke helt til han innser at vi ikke er verdt det og snur for å gå tilbake til den nusseligste babyelefanten noen sinne.

Phieew! Da ble vi ikke drept av ville dyr i dag heller.

Når man blir jaget av en elefant er det ikke akkurat lett å få stødige og bra bilder, men bilder ble det, om så ganske uklare. De klarer vel i alle fall å gi den riktige stemningen…