Flytur i vindtunnel

Vi har vært ute på flytur mange ganger, men dette har alltid vært i et fly. For første gang har vi faktisk flydd selv – i en vindtunnel.

For et par måneder siden ble vi kåret til Norges tredje beste reiseblogg. Det var veldig stas, or som premie fikk vi muligheten til å velge ut en opplevelse. Valget falt da på tur i vindtunnel!

Dette så ikke akkurat ut som en vindtunnel
Men på innsiden var det en flyvende mann!

Hva vi skulle forvente hadde vi ingen anelse om. Spente møtte vi derfor opp og gikk gjennom opplegget. Vi måtte ta av absolutt alt av løse gjenstander, til og med gifteringer, for i en vindtunnel er det… ehm… vind!

Vi fikk også ørepropper, hjelm, beskyttelsesbriller og en slags kjeledress til å ha på. Lekkert!

Det er ganske mye støy i slike vindtunneler, så vi fikk en innføring i håndsignaler og kommunikasjon på forhånd. Det var nemlig en instruktør med oss i vindtunnelen hele tiden, det var absolutt greit å ha, ellers hadde vi nok ikke kommet langt!

Vi måtte bøye oss fremover for å komme inn i vindtunnelen, ellers blåste vi bare rett ut igjen.

Første tur ut var det nemlig ikke så lett å holde balansen. Vi «falt» ned på gulvet i tunnelen og ble blåst opp igjen. Det høres jo enkelt ut, men det var lett å miste balansen og blåse til siden.

Å komme seg ut av av vindtunnelen var også en interessant opplevelse, da vi gikk fra å være vektløse med vinden til å absolutt føle tyngdekraften på utsiden. Det gikk heldigvis bra, men en av de andre i gruppen fikk et skikkelig mageplask på vei ut.

Hold fast i døren på vei ut, ellers blir det mageplask!

På andre tur gikk det bedre og vi klarte å sveve litt på egenhånd. Lenge varte det ikke da før vi kom i ubalanse, men takket være håndtak på kjeledressen kunne instruktøren rette oss opp igjen og gi oss følelsen av å sveve på egenhånd litt lenger.

Her svever Tora helt selv.

Flyvingen var delt opp i etapper på 1,5 minutter. Vi hadde 3 minutter flytid og fikk derfor prøvd to ganger. Dersom andre vil prøve vil vi absolutt anbefale å ha litt mer tid, da man bruker de to første gangene på å forstå hvordan man gjør det og en liten idé om hvordan man kan påvirke balansen. Andre som var med oss hadde 6 minutter og de så ut til å få til ganske mye mer de to siste gangene i vindtunnelen.

Selve følelsen av å sveve er vanskelig å beskrive. Man føler vinden på kroppen og det blir derfor annerledes enn å være vektløs. Samtidig er det ikke som å falle, for verden står stille rundt deg. Stillestående fall? Ja, det er vel det nærmeste vi kan beskrive det. Vi spurte også instruktøren om hvordan dette var sammenliknet med fallskjermhopp. Han sa at følelsen av vinden mot kroppen er den samme, men det å hoppe ut fra et fly og ikke ha vegger rundt seg er selvfølgelig annerledes.

For oss var det veldig greit å prøve noe som kan likne på fallskjermhopp uten så mye styr og forberedelser.

Opplevelsen var en premie etter kåring av Norges beste reiseblogger av TrueStory. Det var ikke gitt føringer på at det måtte skrives noe om dette eller promotere TrueStory og vi regner derfor ikke dette som en sponset opplevelse.

2 kommentarer

  1. Morsomt 🙂 Vi prøvde det for noen år siden. En artig opplevelse. Husker jeg var redd for at jeg skulle fly opp i toppen av tunnelsen 🙂

    • Vi tenkte på det samme, men oppdaget fort at det var ingen grunn til bekymring. De få gangene vi klarte å fly høyt nok gikk bare instruktøren under oss, da forsvant vinden og vi dalte pent ned igjen 🙂

Legg inn en kommentar