På gruvetur til Engelandsgrua

Inne i skogen på Sørlandet skulle det visstnok ligge en gammel gruve skjult blant trær og grønne busker. Det måtte vi naturlig nok undersøke!

Klar for oppdagelse vendte vi nesen mot Vennesla litt nord for Kristiansand. Selv om gruven skulle være godt skjult i skogen gikk det visstnok en traktorvei nesten helt frem og turen skulle være en snau kilometer å gå.

Herfra skulle vi følge traktorveien til den skilte seg og ta til høyre.

Merkingen var lett å se, men at plast var brukt var vi noe mer skeptisk til. Finnes det ikke nok av det i naturen allerede?

Vi foretrekker malingen til DNT fremfor plast i naturen…

Videre gikk turen inn i tettere skog. Det ser kanskje ikke ut som en sti i det hele tatt, men fordi det kun var busker og høye trær på begge sider var det lett å se hvor man skulle gå.

Det fine med bilder er at det er vanskelig å se hvor mange flått som gjemmer seg i buskene. Da vi gikk der var det derimot vanskeligere å ignorere…

Et par hundre meter senere åpnet terrenget seg ved en myr.

Her skulle det visstnok være flere markeringer.

Tada! Denne var jo ganske innlysende da. Det skulle ha vært en plastmarkering her også, men den ser ut til å ha forsvunnet. Derfor skal man ikke markere med plast i skogen!

Videre blir det fort innlysende at vi er på riktig vei.

Enda mer plast på et tre. For det har vi jo ikke sett nok av i dag…

Alle de små steinene på bakken gjør det tydelig at her har noen drevet gruvedrift. Og joda, så fort vi kommer frem til plasttreet kommer gruven til syne:

Vannet i den lille «pytten» er vissnok 12 meter dypt!
Tada! Her bort det sikkert flyvende bjørner og drager, men vi var modige og tok sjansen på å gå inn.

Teltet måtte slås opp og vi fant fort ut at et sted fylt med småstein var langt fra ideelt når du vil ha et mykt underlag. Heldigvis kunne steinene flyttes og tre tusen småstein (eller noe i den dur) senere hadde vi en myk og fin teltplass.

Siden det var vann foran gruveinngangen måtte vi klatre rundt. Da glemte vi selvfølgelig igjen både tripod og lommelykt, så mobillys og håndholdt kamera måtte gjøre jobben.

En ny potensiell 12 meter dyp pytt befant seg på innsiden. Siden vi ikke hadde med skifttøy fant Jørn ut at det ikke var lurt å balansere over den ene trestokken som lå i gruven, men Tora syntes det hørtes ut som en utmerket idé. Alt gikk heldigvis bra og Tora fant da ut at gruven slutter et par meter lenger frem (vi fikk også bekreftet at det ikke var noen flyvende bjørner eller drager der, men det kan hende de kun var ute på en luftetur).

Utsikten fra gruven var ganske så flott og vi vurderte å slå opp telt der, men med den kronglete inngangen rundt et 12 meter dypt vann fant vi ut at det var bedre på andre siden.

Før vi skulle gå tilbake gikk vi litt lenger innover i skogen og fant tilfeldigvis ennå en gruveinngang.

Å reise på oppdagelsesferd er gøy og man trenger nødvendigvis ikke å reise langt vekk for å finne noe spennende!

UT.no har kart med beskrivelse av ruten og startsted her.

2 kommentarer

  1. Så spennende med grottetur! Vet dere hvilken type gruve det var? Eksotisk farge på den «pytten», men tror jeg hadde holdt meg et stykke unna dersom den faktisk er hele 12 meter dyp, hehe.

    • Det skal ha vært en kobbergruve, som sikkert er grunnen til at vannet har så spesiell farge. Vi fant ut at om den er 2 eller 12 meter dyp så har det ikke så mye å si, våt blir man uansett, hehe. :p

Legg inn en kommentar